1 ÅRS KONTROLL

Hei på dere!

I dag er det 1 år, 1 måned og 22 dager siden min operasjon og jeg tenkte å skrive et innlegg om hvordan det går med meg, 1 år etterpå.
Jeg meddele at det går veldig bra og at det ikke kunne gått bedre på dette tidspunktet. Jeg må dessverre nevne at jeg fremdeles sliter litt med muskelknuter. Det er likevel ikke så gale som det var og det gjør egentlig ingenting når alt det andre med denne operasjonen har vært så bra og gått så fint! Jeg har for en stund siden fått lov til å gjøre alt jeg vil av legene og siden det har jeg:  Gått tur i fjellet, svømt masse, rodd i båt, stått på ski, både slalom og langrenn, spilt bowling (anbefales litt, ikke så veldig) og hatt utllige timer med fysioterapi. Som dere hører er det ikke noe problem for meg å være i fysisk aktivitet, men bare bra! Treningen hjelper meg masse og det har definitivt vært høyst nødvendig og verdt det.

Grunnen til at jeg blogger i dag, kjære venner, er at jeg har vært på 1års kontroll. Det var spennende, men det ble heldigvis en god opplevelse. Vanlig prosedyre med røntgentaking og videre i "tunnelgangen"  til ortopedisk poliklinikk (Jeg er fan av den undergangen i sykehuset, vet ikke hvorfor, men den er bare gøy). På røntgen fikk jeg forresten veldig mye skryt og når man har skolioses, er det jo et mål i seg selv å være forberedt til røntgenbilder, hehe! Røntgenbildene var helt fine og tilstanden ellers var også veldig bra. Positivt legebesøk! 

 

                                           


Som dere ser da var 1. bildet en ren katastrofe, bildet nummer 2. var rett etter operasjonen og det var jo et strålende resultat, men bildet nummer 3. er fra dagen i dag og om dere kan se det så har den lille svingen nederst i ryggraden til venstre, har blitt mindre! Dette er et resultat av treningen!

Etter en snakkis med kirurgen min, gikk vi en tur opp til barnekirurgisk avdeling hvor jeg var innlagt. Utrolig rar følelse å gå i den korridoren igjen og forbi ormen Kåre som var min venn. Jeg fikk snakket med Synnøve, en av sykepleierne på avdelingen. Kjempekjekt! Hun kunne fortelle at nå hadde de en ny skoliosepasient inne på det samme rommet som jeg hadde. I den forbindelse vil jeg bare si at jeg føler med alle dere som går gjennom denne prossesen nå, det er ikke en lett tid. Jeg husker godt hvor mye energi jeg brukte på å først grue meg til operasjonen og hvor sliten jeg var på sykehuset og dagene hjemme, hvor opp og ned det gikk og frustrasjonen over å ikke kunne klare ting selv. Jeg vil si til dere som snart skal ta denne operasjonen og har nettopp tatt den; Det blir bedre, mye bedre og jeg heier på dere! Bruk humor og ståpåviljen dere har for alt den er verdt!

 

                             

Jeg er veldig glad for at dere fortsatt sender meg mail med spørsmål, dette blir jeg bare takknemlig for og er glad for å hjelpe. Jeg har en liten nyhet når det gjelder skoliosegruppen for unge på facebook. For å bli medlem så søker du på "skoliose for unge" og klikker videre på "Bli medlem av gruppen" så må du vente kanskje et par dager til administrator har godtatt forespørselen, og du er tatt inn i varmen - så akkurat det trenger dere ikke spørre meg om lenger, er ikke det bra? Men, bare kjekt at dere stiller spørsmål og vil dele deres historier, det er en ære!

Til slutt vil jeg bare si tusen takk til kirurgen min, fysioterapauten min, leger og sykepleiere som har vært formidable og hjulpet meg på veien! 

Et sykehus trenger ikke alltid være forbundet med noe trist og skummelt, men også glede, trygghet og framskritt, det er viktig å huske!

 

-Rikke

 

MIN OPPLEVELSE AV SKOLIOSETREFFET

Hei!
Dagene har virkelig gått i ett og bare rast forbi.
I dag er det søndag og skoliosetreffet 2013 er over. Jeg synes det har vært lærerikt, interresant og hyggelig å være her.

Vi var ca. 60 stk på treffet. Elleve av disse var mellom 13 og 18 år.
Hovedforedraget var jo med kiropraktoren (som også er utdannet fysioterapaut og skal ta doktorgrad i hodepinetyper) og hva han han kan gjøre for skolioserammede. Det var jeg mest skeptisk til, men selvfølgelig som jeg også tenkte, kunne ikke han gjøre særlig mye for de som var operert. Han hadde positiv vinkling på livet egentlig og var opptatt av å se fremover og ikke tilbake i tid. Veldig bra og informativt foredrag etter min mening.

Etter foredraget skulle vi samles i grupper og ha "likemannsamtaler"
Der fikk vi som var under 18 gå i spa og ha samtalen der noe som ikke kunne vært mer greit for oss

                
                                                                               <3Viktoria, Emilie, meg, Trine, Signe, Alicia & Ingrid<3

vi var i spaen 4 (!!) timer og bare koste oss og selvfølgelig pratet sammen om opplevelsene våre med skoliose.
Utrolig greit å være med så mange som har akkurat det samme som deg og som kan mye om det også.
Alle hadde veldig ulik erfaring og historie. Fem av oss var opererte, to av oss drev med treningsopplegg for å unngå operasjon og senke graden av skjevhet og smerte, en gikk med korsett og de resterende var litt i tvil eller ventet på avgjørelse på videre behandling. Vi var fra alle kanter av landet og ingen kom fra samme by, det vil jo si at vi hadde forhold til de tre forskjellige sykehusene som opererer for skoliose. Vi hadde masse å prate om.

Etter spaen gikk vi for å spise middag sammen på hotellet og skoliosegruppen hadde reservert bord, Vi fikk  tre-retters middag og greier!
Vi unge gikk rett etter vi hadde spist til noe som vi kalte "sofagruppen" Der satt vi til klokken var halv to ca.
Vi hadde mange "selskapsleker" der noen måtte ut på gangen og løse oppgaver o.s.v  hehe! Det var en veldig morsom og koselig kveld.

Søndagen startet med mer konferanse om blant annet den nye skoliosebrosjyren. Den skal mest sannsynlig skal bli sendt til skoler, leger og helsestasjoner rundt om i landet, det er veldig positivt da dette kan medføre at skoliosen oppdages og behandles tidligere. Deretter fikk vi høre siste nytt i ryggforeningen og skoliosegruppen. Det hele ble avsluttet med evaluering, lunsj, litt mer prating  i sofagruppen, før vi måtte vi reise hjemover igjen. 

Det har vært en kjempekjekk helg med masse input.                                                                                                                                                       Hvis du som leser dette har skoliose, meld deg inn i ryggforeningen og bli med på skoliosetreff 2014, da sees vi der neste år :)

- RIKKE

 

SKOLIOSETREFF 2013

Hey, long time no see!!

Nå er pappa og jeg ankommet Strand hotell i Gjøvik hvor jeg skal tilbringe helgen på skoliosetreff.
Her håper jeg på å treffe mange i samme situasjon som meg, og lære litt mer om diagnosen jeg har.

Programmet for helgen er:
FREDAG - Middag i kveld med ryggforeningen
LØRDAG - Lørdag formiddag er det konferanse med skolioseforeningen. Denne begynner med felles lunsj og deretter presentasjon av alle deltakerene. På konferansen kommer en kiropraktor og skal snakke om hva han kan gjøre for skolioserammede. Kiropraktor/ryggen/titan/skruer - klinger ikke bra i mine ører, på grensen til angst faktisk. Det blir likevel interessant å høre hva han har å si om dette, selv om jeg kommer til å holde meg langt unna. Når han er ferdig skal vi møte andre i samme situasjon og dele erfaringer og tanker. Håper på å treffe mange unge med skoliose, kanskje noen blogglesere også! Lørdagen avsluttes med "middag og sosialt samvær"
SØNDAG - På søndag blir det en presentasjon av den nye skoliosebrosjyren. I brosjyren har de brukt et bilde fra bloggen min med referanse til den. Jeg har også fått lov til å kommentere på innholdet, så det blir spennende å se. Deretter er det "Nytt fra ryggforeningen" før det avsluttes med evaluering og lunsj.

Nå har du full kontroll på hva jeg skal :) Jeg gleder meg masse og tror at det blir en bra helg.

                  
                                                                                      Her er et bilde "In The Moment" mens jeg blogger. 


Selv om jeg har sluttet å blogge, kommer det fortsatt inn mailer med spørsmål og diverse i, det er også mange som lurer på hvordan det går med meg. Jeg synes det er skjønt at dere bryr dere og tenker på meg fremdeles, det blir jeg glad for. Jeg skal lage et innlegg i løpet av helgen tenkte jeg med oppdatering om hvordan det går. Mailer med konkrete spørsmål om skoliose prøver jeg å svare på etterhvert, og er glad for å kunne hjelpe. Håper alle får en kjempefin helg!

- Blogges  

NÅR ENDEN ER GOD, ER ALLTING GODT

Hei, håper det går fint med dere!

Nå har jeg blitt enig med meg selv om at det er på tide og slutte å blogge med jevne mellomrom. Fremover vil jeg bare blogge om det skjer noe spesielt og om kontroller og sånn. I den forbindelse vil jeg bare si tusen takk til dere som har lest bloggen min. Jeg er dypt takknemlig for all omtanken, hjelpen og støtten jeg har fått! Det er helt rørende å lese alt det fine dere har skrevet til meg! Jeg håper denne bloggen har vært til glede og nytte for dere også. Hvis det er noe du føler jeg har glemt å ta opp er det bare til å si ifa om det! Jeg kommer ikke til å slette bloggen, så uansett når du leser dette er jeg å nå på mail (rikke@natland.no) om det skulle være noe! 

Det er utrolig koselig å tenke på at jeg bare skulle lage bloggen til familien og vennene mine og så bare POW og så sprer den seg, haha! Det er også veldig fint at så mange skoliosepasienter også har uttrykt glede av å lese den. Siden bloggen blir liggende håper jeg også at fremtidige skoliosepasienter vil lese den og da er jeg selvfølgelig glad for kommentarer og klar for å svare på spørsmål! Igjen tusen, tusen takk! <3

                    

                                

 

                                 

 

6 UKERS KONTROLL

Hei! 
I dag har jeg vært på 6 ukers kontroll på sykehuset, det har egentlig gått ni uker siden min operasjon. Jeg gikk først på røntgen og så på ortopedisk. Jeg kjenner jeg begynner å bli veldig vant til sykehuset nå. Alle testene jeg skal på er liksom ikke spennende eller skummelt bare kjedelig, haha! Jeg var ganske nervøs for at noe var galt denne gangen da, men det var det altså ikke! Alt var helt fint og jeg er overlykkelig ♥ 

Både kirurgen og fysioterapauten var veldig positiv og jeg får lov til å trene litt mer enn det jeg har gjort til nå. Det er jeg veldig glad for! Jeg får enda ikke lov til å drive med ballidrett, jogging og ting som støter ryggen, men det var jeg fullstendig klar over fra før. Jeg er glad for at jeg endelig får lov til å svømme for det har jeg ventet på! Okey, det blir kanskje litt vel forsiktig svømming da, men det blir bra uansett! Jeg er enda litt skjev og den ene skulderen er litt lenger oppe enn den andre, men jeg er kjempefornøyd med ryggen sånn som den er nå. Den er tusen ganger bedre enn det den var :)  

Etter jeg var på røntgen og ortopedisk skulle jeg møte Signe. Hun har også skoliose og tok kontakt med meg gjennom facebook! Vi lå på samme enerom på sykehuset, hun en uke etter meg! Det var veldig koselig å møte henne. Vi gikk sammen opp til avdelingen vi lå på og vi begge to synes det var utrolig rart å være tilbake. Det var ikke så mange sykepleiere på jobb av de vi kjente, men vi traff Kristina!

Selvfølgelig glemte jeg å ta bilder av sykehuset og sånn siden jeg glemmer at jeg egentlig er blogger, men for å friske opp minnet deres så bruker vi et gammelt!

                                 

Helt innerst i gangen lå jeg, haha!
Jeg var forresten 1.62 på sykehuset, så jeg hadde visst krympet eller noe? Jaja, jeg bryr meg ikke om den målingen lenger for det gjør meg bare forvirret!  

-Håper alle får en nydelig helg!

 

 

DET ER NOK Å VÆRE SEG SELV

Hei snille lesere!

I dag tenkte jeg å ta opp et viktig tema med dere som jeg ser det er mange som sliter med, nemlig selvtilliten. Det er mange jeg har snakket med som sier at de har problemer med å like seg selv og godta seg selv for den de er og for den diagnosen de har. Jeg personlig har også slitt med dette! Jeg har tatt meg selv i å stå foran speilet og bedømme om jeg egentlig kan gå med den genseren.. kommer det til å synes? Er den for inntilsittende?

I påsken leste jeg om en jente som har skoliose, det er det værste tilfelle jeg har hørt om. Hun var åtti grader skjev og tok sin første operasjon som 5-åring. Hun har tatt mange operasjoner etter det også! Jeg fant ikke artikkelen på nettet, men tok et bilde av den:

              

I tillegg til at tilstanden hennes var alvorlig ble hun mobbet på toppen av det hele. Folk kan være grusomme. De slengte neagtive kommentarer om utseende hennes, høyden hennes, pekte og hvisket. Dette gjorde selvfølgelig at Sara fikk dårlig selvtillit og prøvde så godt hun kunne å skjule ryggen sin, hun skammet seg. Dette er bare et av mange sånne tilfeller der folk får dårlig selvtillit på grunn av skoliose. Noen lar det styre hverdagen.

Det er når vi er svak at vi må ta oss sammen, når vi står der foran speilet og bedømmer oss selv, når vi skal velge å gå med genseren eller ikke må vi heller ta den på oss. Skoliose er en diagnose, det er ikke noe vi kan styre eller gjøre noe med. Man kan føle seg veldig alene om diagnosen for det er så få som har det, men vi som har det er sammen om det. Vi støtter hverandre, hjelper hverandre og forstår hverandre. Det er det vi har skoliosegruppen til. Vi må uansett hvor vanskelig det kan være godta at vi er sånn og ikke skjule noe.  vi må være åpen, ærlig og bære kroppen vår med stolthet uansett.  Jeg synes det er fint at folk kommer i alle mulige fasonger og hudfarger for alle er så vakre på sin egen måte!

-RIKKE
 

UPDATE

Hei! Nå er det veldig lenge siden jeg har blogget! Nettet gikk utrolig tregt på hytten, så jeg orket ikke å blogge derfra! Påskeferien har hvertfall vært fin og ganske avslappende. Jeg hadde jo selvfølgelig tenkt at jeg skulle trene masse når jeg var på  hytten, men det ble ikke noe av. Delvis fordi at solveggen fristet meg mer, men kanskje mest fordi at hele familien ble skadet på den ferien og det er ikke tull engang. På et tidspunkt var det egentlig jeg som var mest oppegående! 

Ellers så har jeg endelig begynt på skolen igjen. Det går greit, men jeg klarer ikke fulle dager enda og må ha ganske mye lagt til rette for at det skal gå. For meg var det ganske overveldene og komme tilbake. Jeg kom rett til muntlig eksamen! Jeg skal prøve og se hvordan det går. Av ekstra utstyr må jeg ha kontorstol, hevet pult og seng på skolen. Jeg personlig var helt uenig i begynnelsen om at jeg trengte å ha seng, man vil jo helst være som alle andre, men det er faktisk høyst nødvendig! 

Fremgangen er ganske ok tror jeg! Jeg har en del vondter som holder meg litt igjen for å trene og gjøre ting! I dag tidelig for eksempel hadde jeg så vondt i korsryggen at jeg klarte så vidt å gå og jeg klarte hvertfall ikke å sitte! Derfor pinte jeg meg gjennom en time på skolen for å ta en gloseprøve og så gikk jeg hjem igjen, haha! Det gjelder å prioritere de viktigste tingene. Jeg har jo også de berømte muskelknutene jeg sliter med. Det kommer nok til å bli bedre etterhvert! Jeg er hvertfall utrolig glad for å være tilbake på skolen, selv om det går sakte! 

Bare si ifra hvis der er noe temaer dere vil jeg skal ta opp eller spørsmål!    

Ha en nydelig dag videre :-)                                               

 

FORNUFTIGE LINKER

Hei!

Jeg tenkte jeg skulle dele noen linker med dere. Det har seg sånn at det ikke er lurt å drive å google ting. Da jeg fikk vite at jeg skulle operere fikk jeg klar beskjed om det. Siden jeg er så ektremt nyskjerrig begynte jeg å lure på hvorfor jeg ikke fikk søke og hva som egentlig sto der derfor søkte jeg selvfølgelig på google for å finne ut av det, haha! Nå har jeg gjort det for dere og ikke følg mitt eksempel for det er ikke alltid bra! Her er noen fornuftige linker dere trygt kan gå innpå!

 

ANDRE SKOLIOSEBLOGGER

Av de som blogger om skoliose er det bare jeg som har operert på Haukeland. De gjør det litt forskjellig fra sykehus til sykehus ettersom jeg har skjønt! Historiene kan være litt forskjellig,vi har ulik grader skjevhet også selvfølgelig, så det kan jo være spennende å lese.  

www.bberg.blogg.no

http://marieskoliose.blogg.no/skoliose.html

www.skoliose1997.blogg.no

http://julieslille.blogg.no/skoliose.html


 

RYGGFORENINGEN

www.ryggforeningen.no

Her finner dere lett frem til hvor det står om skoliose, skoliosegruppen o.s.v

 

 

KJENDISER MED SKOLIOSE

www.freewebs.com/saascoliosis/starswithscoliosis.htm

 

 

YOUTUBE

Dette her er virkelig for spesielt interreserte. Det er rett og slett en video av hele operasjonen, ikke min altså, haha! Men dere får hvertfall se alt det de gjør. Jeg kan si med en gang at jeg har ikke sett denne videoen og har ingen planer om å se den heller, men kirurgen sa at det var en helt grei video! Det er så vidt jeg klarer å dele denne linken, men enjoy.. eller noe sånn

http://www.youtube.com/watch?v=t7TNUGTCpEU

 

Her er en mye mer vennlig video av en jente som måtte operere for skoliose! En mors dagbok..

http://www.youtube.com/watch?v=p16iPla_SzM

 

                          

 

 

NY UKE, NYE MULIGHETER


Hei!

I går var det mandag og planen var at jeg skulle begynne på skolen i går, men siden jeg fortsatt har veldig vondt og det var en litt dum uke for meg på skolen ble det ikke noe av likevell! Litt kjipt synes jeg, men jeg er også enig i at jeg må bli bra først da. Jeg har  vondt, men jeg er ikke helt sikker på hva som gjør det.  Hvis alt går etter planen nå så begynner jeg på skolen etter påskeferien. 

Jeg har det veldig bra ellers da! Jeg har hatt noe å gjøre på hver eneste dag, jeg har fått masse besøk og også dratt på besøk. Det er utrolig hvor mange jeg har rundt meg som tenker på meg. Jeg er så glad og takknemlig! I går mottok jeg en gave fra min kjære, snille kusine i London og for et par dager siden mottok jeg en gave fra venner av familien i Australia! Jeg fikk en lommebok med australske penger som bringer lykke, en notisbok med hilsner og spill i og denne fine tegningen her fra Clara (6 år) Det var et puslespill med mange små biter som jeg måtte sette sammen for å kunne lese det hun hadde skrevet til meg, søta!

                           


- Håper dere får en bra uke!

VONDT

Hei!

Denne natten og dagen har ikke vært spesielt god, dessverre. I natt hadde jeg veldig vondt, jeg lå bare å vred meg! Jeg måtte le litt også da fordi jeg hørtes ut som den gamle damen når jeg skulle snu meg, det knakk overalt!

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre i dag tidlig for at smertene skulle gi seg, det eneste jeg visste var at jeg kunne gjøre hva som helst! Det ble til at jeg gikk en lang tur, sakte og rolig! Jeg prøvde underveis å løsne opp i skuldrene. Jeg er så utrolig lei av å ha vondt nå! Når jeg har smerter så låser skuldrene seg veldig og når jeg ikke har smerter låser de seg fordi jeg er redd for å få det, haha! Skjønner dere? Det er rene onde sirkelen, men jeg skal prøve å slutte med det nå altså!

                       

Jeg vet ikke helt hva tenker nå, om det er blitt bedre eller ikke! Jeg er bare utslitt etter en natt med smerter, men jeg krysser fingrene for at det vil bli bedre i morgen!

GODE TING FOR SJEL & KROPP



Hei!

I går skulle jeg egentlig blogge, men det gjorde jeg ikke likevell fordi i går var en dag som jeg bare måtte nyte! Jeg var helt i hundre og gikk rundt meg selv, jeg visste rett og slett ikke hvor jeg skulle gjøre av meg! Tremenningen min kom til verden. Okei ta det litt rolig da, en tremenning tenker du! Men vi har et veldig nært forhold, så det er akkurat som å få lillesøsteren jeg aldri fikk! Hun er til og med født den trettende, akkurat som jeg! Det var helt fantastisk å besøke henne og Marie! Endelig skulle jeg inn til sykehuset for en bra ting! Når jeg kom var jeg så svimmel at jeg måtte legge meg ned i sengen fordi jeg sa ja takk til å gå trappene opp til avdelingen pluss at jeg gikk i rekordfart, haha!

Her er den vakre lille prinsessen <3



Ellers så har jeg vært hos fysioterapaut i dag. Jeg er alltid like spent på det! Jeg var bedre å gjøre øvelsene denne gangen. Jeg har jo hatt en del smerter i det siste og det var ikke så veldig rart for å si det sånn,  jeg var nemlig full i muskelknuter øverst i ryggen. Hun prøvde å kna de ut og jeg føler at det er bedre nå, så jeg skal prøve å ikke la det skje igjen. Jeg må hvertfall bli kvitt det før jeg begynner på skolen. Jeg har også en del vondt i korsryggen, så jeg mistenker meg selv for å sitte litt for mye.. hvordan skal det gå med meg på kontroll? Jaja alt ordner seg sikkert!

I dag tenkte jeg at jeg skulle ta en tur inmom koret, comeback er kanskje å ta litt i, men jeg vil hvertfall hente noter og sånn da! Det gleder jeg meg til! Håper alle får en fantastisk nydelig dag :)

 

 

 

BILDER - FØR & ETTER OPERASJONEN



Disse bildene (før/etter operasjonen) skulle jo komme for lenge siden, men siden jeg er så treg kommer de nå! Jeg kan legge ut flere etterhvert. Jeg har veldig mye smerter i dag og jeg skjønner ikke helt hvorfor det kom så plutselig, men jeg håper det gir seg snart. Det meste inni kroppen må jo venne seg til en helt ny plass. så sånn er jo det!

                       

                     

EN NY START

Jeg kom til å tenke på noe i dag.
Det har seg slik at hvis vi kommer opp i en tung situasjon i livet, noe som er trist eller vanskelig, så har vi lett for å gå i "kjelleren" med en gang. Når vi er i kjelleren kommer det masse negative tanker. Vi tenker at det aldri kommer til å gå bra igjen, det er umulig, urettferdig, vi tenker at ingen har det verre enn oss, det ingen som skjønner hvordan vi har det, jeg klarer ikke dette og så videre og så videre. Det er dette man kaller krisetanker. Vi graver oss fra kjelleren og ned i jorden. Det er egentlig en helt normal reaksjon mennesker får når man opplever noe som ikke er greit.

Men når vi har hatt alle disse tankene, kan det bli verre da? ... egentlig ikke!
Da kan du tenke at "jaja, sånn er det jeg har det og jeg kan ikke gjøre noe med det" og forbli der eller du kan tenke "Dette her skal jeg fikse og komme tilbake mye sterkere" ... Poenget mitt er at du kan dessverre ikke gjøre så mye med ting du må gjennom, men du kan gjøre vanvittig mye med hvordan du går gjennom det, skjønner du hva jeg mener? 

           

Jeg tenker for min egen del: Nå er jeg ferdig å vente, Jeg er ikke lenger usikker på ting, de negative tankene er borte og det verste er over.
Jeg kan etterhvert gå ut i verden 100 ganger sterkere enn det jeg var! Jeg ser på dette som en ny start med en frisk rygg. Jeg møter gleder og utfordringer, men ingenting er lenger et problem! Jeg gleder meg til å sakte men sikkert bli bedre og kjenne at jeg er helt frisk! Jeg er så glad og takknemlig for at alt har gått fint. Jeg gleder meg til alt jeg har i møte, både motgang og medgang med arret som bevis på at alt ordner seg til slutt.

FYSIOTERAPI

Hei!
I dag har jeg vært hos fysioterapaut!
 Det var egentlig bare for å få fart på kroppen, treningen og få hjelp og støtte, tips og råd :) Jeg kan nå begynne forsiktig å ta knebøy! Jeg sto også på alle fire og strammet magen, det var ganske vanskelig og jeg ble fort svimmel. Ellers så skal jeg gjøre som jeg har gjort til nå. Jeg er enda litt stiv når jeg skal trene og litt nervøs for å gjøre noe galt. Jeg var veldig spent på hva hun ville si om skjevheten min i overkroppen, men hun tenkte at det ville gå seg til å bli bedre etterhvert så det er bra! Hun fant fram et speil så jeg kunne se hva jeg måtte gjøre for å klare å rette overkroppen, det var en utfordring å få tak på de musklene, men jeg jobber med saken! Jeg er fornøyd med fremgangen sånn som den har vært til nå selv om det går sakte. 





 


 

 

TIPS & RÅD OM SKOLIOSE

Hei på dere!      

Det er en del som har spurt om jeg kan gi dem råd om skoliose. Jeg svarer selvfølgelig personlig, men jeg kan jo lage et innlegg om det også! Når man skal gi tips og råd til noen andre så tenker jeg litt sånn okei, hva var det jeg kunne gjort annerledes, hva er jeg fornøyd med og hva gikk galt? Jeg skriver nå ut ifra min erfaring.

 

FØR OPERASJONEN

  • Vær åpen om sykdommen. Det tror jeg er veldig viktig! Jeg fikk mange spørsmål fra venninene mine (som var de første jeg fortalte det til utenom familien) noe som er helt forståelig, klart folk begynner å lure på ting. Det er da du må bare fortelle situasjonen nøyaktig sånn som den er. Det som også er viktig er å være helt ærlig om hvordan du har det inni deg, det gjør deg sterkere.

 

  • Spør når det er ting du lurer på! Enten det er til familien, venniner, leger eller andre som har skoliose, bare spør! Jeg brukte de rundt meg for alt de var verdt for det er jo mange tanker og spørsmål som dukker opp.

 

  • Tren og vær aktiv før operasjonen. Jeg gikk til fysioterapaut og det anbefaler jeg på det sterkeste. Jeg svømte også en god del noe som er bra for hele kroppen. Jeg tenker det at om du trener godt så takler kanskje kroppen din bedre det du skal gjennnom, det skader hvertfall ikke!

 

PÅ SYKEHUSET

  • Ta imot all hjelpen du får. Når jeg var veldig dårlig og trengte hjelp til absolutt alt tenkte jeg " Stakkars sykepleierene som må gjøre alt dette. " Men de sa bare til meg at det var dette som var deres jobb og at det ikke var noe å bekymre seg for og etterhvert fant jeg ut at det var faktisk ikke noe å bekymre seg for. Det er bare du som synes det er ubehagelig.

 

  • Medisiner og sånn. Når det gjaldt medisiner så var jeg ikke særlig høy i hatten og jeg spurte sykepleierene tusen ganger " Er det farlig? Er det greit at jeg tar en ny dose allerede nå? Hva er det der? " O.s.v Jeg kan bare si med en gang at du kan ikke ha kontroll på alt det du putter i deg, men det har derimot sykepleierene full kontroll på. Du trenger ikke tenke på det en gang og selvfølgelig ber de deg ikke om å ta det om det hadde vært farlig, haha!

 

  • Nåler. Sprøter har aldri vært et problem for meg egentlig, men jeg har fått med meg at det er en del som har sprøyteskrekk. Da er dette en kjempesjanse for å overvinne skrekken i og med at du ikke har noe valg! Du får en veneflon i våken tilstand og det er der narkosen skal komme inn. Resten får du mens du "sover." Du får stortsett medisin inn i veneflonen og i epiduralen, men blodfortynnende får du i magen, i armen eller låret tror jeg! Jeg fikk i magen hver eneste dag. Det går kjempefint og du kjenner det ikke de første dagene for du er bedøvet overalt. Om du har sprøyteskrekk må du bare gå inn i tankene dine. Hva er det du er redd for? Hva kan gå galt? Og da finner du ut at egentlig så kan ingenting gå galt, det eneste er at det er litt vondt i noen sekunder og det fikser du fint :)

 

  • Magen. Pass på magen din når du er på sykehuset! Det er lett for å få urinveisinfeksjon, muskelvondt, forstoppelse og kvalme. Det er i noen situasjoner vanskelig å si hvorfor du har vondt i magen. Bare spis ting som er bra for fordøyelsen og drikk masse. Det kan være lurt å ta en urinprøve før du drar for det er så stor sannsynlighet for å få infeksjon! Pass på disse tingene også når du er kommet hjem.

 

  • Matlyst. Jeg vet inderlig godt at matlysten ikke er på topp og jeg slet veldig med det. De første dagene er det helt greit at du ikke spiser noe eller så mye, men etterhvert er du nødt å få i deg litt mat. En sykepleier sa til meg at om jeg spiste litt når det var frokost, litt når det var lunsj, litt når det var middag og litt når det var kvelds så er det helt greit. Det synes jeg funket helt fint og etterhvert klarte jeg å gjøre det. Matlysten ble gradvis bedre på den måten.

 

NÅR DU KOMMER HJEM

  • Varier. Varier med liggestillingen! Det blir vondt på den ene siden om du bare ligger sånn, så det er vikig å variere også for musklene sin del. Sitt litt om du kan og gå ofte.

 

  • Få besøk. Det er så utrolig kjedelig å være hjemme så det å få besøk er viktig for humøret sin del, det er også lurt å komme seg ut og se livet rundt deg! Dette kan du ikke gjøre med en gang da, men jeg vil anbefale å bare ta en liten biltur etterhvert for å bare se andre ting enn gaten du bor i.

 

  • Gjør oppgavene dine. Uansett hvor kjipt du synes det er så for all del gjør øvelsene dine og kom deg ut på tur. Det er også lurt tenker jeg å lese litt lekser for at det ikke skal bli for tøft å komme tilbake!

 

  • Det går opp og ned. Du kan ikke forvente (dessverre) at det skal bare gå oppover! Det forventet jeg, så jeg har fått mange psykiske knekker. Det går opp og ned i både humør og fremgang, så vær forberedt på det!

 

Håper noe av dette er til hjelp! Når jeg har publisert dette innlegget kommer jeg sikkert på mange andre ting jeg kunne skrevet, men det var dette som falt meg inn nå! Om du ikke fikk svar på det du lurte på er det bare til å sende en mail til rikke@natland.no og så svarer jeg deg selvfølgelig der!

 



JEG SAVNER MITT GAMLE JEG

Før operasjonen så spilte jeg fotball, svømte, gikk turer, spilte teater, gikk i kor, var med venner og hadde masse energi. Jeg var en helt vanlig 15 åring. Livet mitt bestod av å gå på skolen, komme hjem, gjøre lekser, spise i full fart og så var det liksom ut og gjøre noe. Jeg elsket fritidsaktivitetene mine og jeg storkoste meg med alt jeg gjorde!



Nå er livet mitt blitt snudd på hodet og jeg må venne meg til en totalt ulik hverdag.( for en god stund ) Det er ingen lett oppgave! Nå er tanken på å i det hele tatt jogge litt helt uaktuelt. Jeg gruer meg til hver gang jeg skal på do for da må jeg opp og ned trappen og det er jo slitsomt og vondt! Jeg går rusleturer i gaten, men så må jeg inn på sofaen og hvile etterpå. Jeg kan sitte oppe i litt under en halv time før det gjør veldig vondt og da må jeg legge meg ned igjen. Jeg prøver å le minst mulig for det gir smerte! Det å skulle skifte fra pysj til vanlige klær tar på. Om jeg mister noe på gulvet kan jeg bare glemme og i det hele tatt prøve å ta det opp igjen.

Det jeg vil frem til er at jeg vet at når man er i en sånn situasjon er det lett for å bare gi opp.
Jeg må innrømme at jeg har grått utallige ganger i ren frustrasjon både før og etter operasjonen! Jeg har tenkt 1 av 10 000 og så akkurat meg? Når mamma og pappa har fortalt meg ting det ikke er lurt at jeg gjør har jeg blitt så sint at jeg har gått og gjort nettopp det de ba meg om å ikke gjøre, jeg fant ut raskt at det ikke gikk. Jeg har vært redd for at jeg aldri skal bli bra igjen. Jeg har tenkt at livet er urettferdig, jeg har til og med sagt at jeg ikke liker livet!

Når man er på grensen til å gi opp uansett hva det gjelder så må du bare fokusere på det positive! Bare tenk over alt det du har å glede deg til fremover! Tenk over hva du er takknemlig for her og nå, i forhold til situasjonen du er i.  Nesten en hver kjip situasjon i livet kan man gjøre noe bra ut av enten det er å bli sterkere av det eller lære noe av det og en vakker dag blir jeg som jeg var før.


 

HELE MENINGEN MED Å BLOGGE

Hei!
Det er rart å tenke på at det jeg har gått og gruet meg til i så mange måneder nå er over!
Jeg er utrolig lettet og litt stolt av meg selv for jeg er egentlig verdens største pyse når det kommer til legeting hvertfall!
At jeg turde? er tanken som har surret i hodet mitt i dag.Jeg hadde jo ikke stort valg da, men likevell! Jeg husker dagen jeg fikk vite at jeg skulle operere som om det var i går. Når jeg kom hjem og fikk pustet litt ut gikk jeg ned på rommet mitt for å bare samle tankene mine. Jeg er nemlig en person som tenker ekstremt mye over ting! Jeg la meg ned på sengen og gikk gjennom alt det legen hadde sagt om og om igjen. Jeg kom frem til at klarer jeg dette så klarer jeg alt.

Jeg startet denne bloggen for å få ut alle tankene mine, være ærlig og informere familien!
Jeg hadde aldri trodd at bloggingen min skulle få så mye positiv respons og jeg må si at jeg er dypt takknemlig.
I dag har jeg gått gjennom alle kommentarene, mailene og meldingene jeg har fått og jeg blir rørt til tårer rett og slett. Jeg blir så glad for alt det fine dere skriver til meg! Bare jeg har hjulpet en eneste person som har skoliose til å føle seg tryggere er jeg fornøyd, men at så mange har følt at bloggen min har hjulpet dem er en ubeskrivelig god følelse for meg. Og jeg kan ikke si annet enn Tusen, tusen hjertelig takk!

Her kan dere lese noen av de kommentarene jeg har fått her på bloggen, det er godt at det er så mange godhjertede folk som vandrer på jorden.



 

-Hei! Denne bloggen var virkelig bra laget! Jeg er 14 år. Jeg selv er 4. Dagen etter en slik operasjon. Jeg har noe som kalles Kyfose, men det opereres likedan som skoliose. Her fikk jeg vite om noen andre med lik operasjon og med nesten likedan rygg. Takk for at du lager denne bloggen!

-Inger

 

-Heei!!! ♥

Er ny leser, å må bare si at du har en utrolig fin blogg!! ♥ ♥ ♥

Det var pappa som fant bloggen din, å grunnen til at han gjorde deltar fordi jeg skal igjennom samme operasjon, om 2 uker =/ å gruer Magnor så mye!!

Så det er utrolig fint å vite at du nettopp har vært igjennom denne operasjonen, å det er helt fantastisk at du skriver om dagene etter og jeg bare elsker bloggen diiiiiiin!!!!!

Tertnes ♥

 

-Jeg har også skoliose, fikk påvist det ca. 15.desember 2011 eller noe sånt. Kommer absulutt til og følge bloggen din, fint og vite at jeg ikke er den eneste:P Kunne du ha sendt meg en mail hadde vært hyggelig og kunne snakke med noen som har det samme som meg e.posten min står i epost rubrikken.

 

- Veldig spennende å lese bloggen din! Jeg fikk for et par dager siden diagnosen skoliose etter 5-6 år med smerter uten å vite hva det var. Legg meg gjerne til i gruppen:) Masse lykke til med operasjonen!


- Så flott. Du får anledning til å sette fokus på noe viktig. Sikkert mange andre i liknende situasjon som deg som blir smittet av ditt gode humør og din flotte måte å forholde deg til din virkelighet på. Jeg heier på deg.

 

- Vil bare si at på den måten du har utlevert deg selv, så er det ikke rart at du blir lagt merke til. Du sa klart fra at dette ikke skulle bli en 'syte og klage' blogg, men at du ville være ærlig å fortelle om sykdommen din, og om tankene dine omkring operasjonen. Det har du gjort på en måte det står stor respekt av!

 

- TAKK, Rikke for alt du har blogga Har betydd mykje for meg!

 

- Rikke, du er en helt!
 

ENGLEGUTTEN

Hei!
På onsdag så fikk jeg denne lille figuren her


og siden da har dagene egentlig bare blitt bedre og bedre!
Den er supersøt og den står ved siden av sengen hele tiden og passer på meg, den har til og med englevinger.
Det han har på hodet skal liksom forestille en sjøhest, men Rina, tante Sonya (som jeg fikk den av) og jeg har funnet ut at det skal heller forestille en ryggrad og det er jo helt logisk om du ser nøye på den, haha! Jeg er veldig fornøyd med den :)

I går la jeg jo ut bildet av arret mitt og da rant det inn meldinger her og der hvor det stod noe sånt som " Åh, arret ditt var jo ikke så gale da! Bare ta det rolig Rikke, om et par år så er det nesten helt usynlig." Jeg må jo si tusen takk for omtanken, dere er veldig herlige, men jeg vil faktisk at det skal synes jeg! Her har jeg gått gjennom en så omfattende, alvorlig og lang operasjon, de har brettet opp ryggen min og så skal jeg liksom ikke ha en skramme på kroppen? Nei! Det går ikke jeg med på, haha! Jeg har et 25 cm langt arr langs ryggen min og det skal jeg bære med stolthet for resten av mitt liv.

-Fredag er den beste dagen i uken, kos dere masse i helgen!



 

ARRET MITT

Det er frivillig og se disse bildene og jeg advarer mot sterke scener, haha :)

 


                                                                                                   PÅ SYKEHUSET


                                                                                                          I DAG

I dag kunne jeg egentlig tatt av bandasjen og gått uten, men siden jeg er en pyse og freaker ut når jeg finner strips her og der velger jeg og bevare det på bare litt til! Når jeg ikke har bandasje så går jeg helt stivt og rører meg nesten ikke! Jeg føler at alt er annerledes, men det er bare psykisk.Jeg er virkelig på bedringens vei nå. Fri fra urinveisinfeksjon og magen er også bedre! Nå kan jeg kun konsentrere meg om å bli bedre i ryggen og trene normalt og det er en god følelse :)

 

NOEN DAGER ER VERRE ENN ANDRE

I natt har jeg nesten ikke sovet i det hele tatt på grunn av store smerter i magen. Jeg sov i to timer og på de to timene klarte jeg å få tidenes værste mareritt. Jeg våknet veldig brått og satt meg automatisk opp i sengen, men glemte at jeg hadde tatt en stor ryggoperasjon og at jeg har en helt spesiell måte å reise meg opp på som jeg skal fortsette med i et år, så det smalt godt i ryggen og jeg la meg pent ned i sengen igjen. Jeg skjønte at dette ikke var en dag som kom til å gå inn i historien som fantastisk! 



Jeg skulle ned på badet for å stelle meg litt og da er beina mine bare stive og jeg går lik en robot vil jeg si. Mistenker sterkt at jeg kanskje presset meg selv litt hardt i går! Da jeg kom på badet visste jeg ikke helt om jeg skulle kaste opp, gå på do, le eller gråte! Så det ble en blanding. 

Så var det tid for frokost, men bare det å se på maten gjorde at jeg ble dårlig så jeg lot vær å spise noe å heller legge meg ned igjen. Jeg måtte da bite i det sure eple og sende melding til en vennine av meg og si at hun ikke kunne komme ned å besøke meg som planlagt! Da syntes jeg vanvittig synd i meg selv og hørte på "Pearl" av Katy Perry på spotify og tolket teksten på min egen måte! Da var livet miserabelt, haha! Jeg  lå i sengen og vred meg av smerte! I går hadde vi en mistanke om at det var forstoppelse jeg hadde, så her er medisinene jeg tok før jeg la meg:




Bactrinene kom ikke med på bildet. Medisinene øker stadig, men ikke smertestillende!  Bare alt det andre jeg sliter med.

I dag når mamma så meg var hun overbevist om at jeg hadde forstoppelse! Da tok jeg hendene over ansiktet og pustet tungt ut for jeg visste hva fremtiden ville bringe meg nå, nemlig klyster. Klyster og jeg er ikke spesielt gode venner, ikke i det hele tatt faktisk! Når jeg skulle få det på sykehuset lå jeg og hylte og skrek og mamma måtte holde meg fast.. jeg bare sier det. Jeg var i grunnen en skandalepasient når det kom til sånne ting! Jeg fikk sånne flashback-bilder i hodet som om det var en skrekkfilm. Lydig svarte jeg bare "okei, det er greit" selv om det var alt annet enn greit. Jeg kjente at blodet kokte inni meg og skuffelsen var stor! Jeg kunne heller ikke gjøre som  jeg pleier gjøre når jeg er sint nemlig å hoppe og riste det ut av meg, det hadde gjort veldig vondt, så det var mye sinne i kroppen som ikke fikk komme ut! 


Jeg tok det hvertfal og det ble bedre, men føler meg slapp og dårlig. Ja og så har stripsene begynt å ramle av en etter en i dag og jeg får like mye panikk hver gang, jeg blir ikke vant til å finne et strips med gammelt blod på inni genseren liksom, får helt sjokk! Jaja som dere skjønner har jeg hatt bedre dager, men det betyr ikke at denne dagen ikke kan bli fin!

Kusinen min kommer senere i dag og skal overnatte, solen skinner og det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det!

 

 

OPPTRENING

FØRSTE UKEN

Dagen etter operasjonen satt jeg på sengekanten, det var det første målet. Samme dag sto jeg på gulvet ved sengen en liten stund, det var en ekkel følelse og jeg ble veldig svimmel og kvalm. Tredje dagen gikk jeg en runde på rommet, haha! Ca. 5m. Fjerde dagen tok jeg skrittet ut døren fra rommet og litt ut i gangen. Ca 15m. Fysioterapauten kom med noen øvelser som jeg kunne gjøre mens jeg lå i sengen, disse skal jeg gjøre fortsatt. Femte dagen gikk jeg først en tur på 25m og så gikk jeg en til senere på dagen som var 35m. Sjette dagen nådde jeg det endelige målet bort til undersøkelsesrommet for å måle hvor høy jeg var. Den turen var 60m tur/retur. Syvende dagen gikk jeg ut for å hilse på Kåre stort sett uten prekestol. Den turen var 80m. ( Disse meterene er veldig ca. )


                                                                                                   Fysioøvelser.

ANDRE UKEN

Åttende dagen etter operasjonen gikk jeg i trapp 11 trappetrinn. Niende dagen gikk jeg tur videre bortover til heisen og lekerommet, da snakker vi 100m til sammen! Tiende dagen reiste jeg hjem og gikk til bilen. Jeg fikk også øve meg masse på å sitte i bil denne dagen frem og tilbake fra sykehuset. Ellevte dagen var jeg hjemme og gikk to turer på terrasen ca60m med støtte av arm. Tolvte dagen gikk jeg en tur på terrasen og en liten i gaten. Det ble litt tilbakefall på grunn av at jeg var generelt dårlig. Trettende dagen gikk jeg en tur bort til bingen 80m hver vei! Fjortende dagen gikk jeg over humpen på bingen 100m.

 
                                                                                Her kan dere skimte bingen i enden.


                                                   

TREDJE UKEN

Den tredje uken er den jeg er inne i nå, jeg føler det har gått mye lenger tid enn bare tre uker! Nå for tre uker siden var akkurat mamma pappa og Kine kommet inn på oppvåkningen og jeg lå jeg bare der og var helt vekke! Det er så rart å tenke på. Nå så går jeg tur i gaten tre til fire ganger for dagen. Mellom 200 og 350 m. Det går veldig greit, men gjør litt vondt og jeg blir fort sliten. De første seks ukene så skal jeg bare trene sånn som jeg gjør nå og etter seks uker skal jeg begynne hos fysioterapaut. Senere i dag er målet å gå bort til bonusbesteforeldrene mine som bor helt innerst i gaten. Det er et drastisk mål på ca. 400m hver vei og det krever innsats og hvil en stund der borte, haha! Det blir bra å skifte stue litt. De har også sagt de skal lage bananrullekake ( det beste jeg vet ) og bare det er det jo verdt å gå for :)


                                                            Her er et bilde av min lengste tur hittil bort til det hvite huset i enden.

 

- Ha en fin ettermiddag i solskinnet



 

 



 

 

SVAR PÅ SPØRSMÅL - VIDEO

 Hei!
Nå har jeg laget en video der jeg svarer på de spørsmålene dere har stilt meg den siste tiden. Videoen blir større når du trykker på den. Det er den første videobloggen jeg har laget så det var litt flaut og jeg begynte å le hele tiden for jeg følte meg så dum som snakket til et kamera, men jeg håper dere liker den og svarene.
Ha en fin kveld!

 

 
video:rikke svarer p spm 240213
 


 

OVER NESTE HUMP

Hei!
I går var jeg ute på en liten tur og da nådde jeg mitt neste mål noe som var over neste hump på bingen!


                                                                          1. målet


                                                                          2. målet
                                                     

Jeg har blitt forferdelig opptatt av personlige rekorder og slike ting denne perioden jeg trener meg opp igjen.
Jeg får nesten en liten tvangstanke om at jeg må gå litt lenger enn det jeg gjorde sist. Jeg går fortsatt med overkroppen vendt veldig til venstre og det ser så klønete ut, men jeg prøver så godt jeg kan å rette meg opp og det går litt bedre.  

I dag er jeg i BA faktisk og her kan dere lese saken på nett: http://www.ba.no/nyheter/article6516286.ece

BILDER - DAG FOR DAG PÅ SYKEHUSET

 




 5. februar


6. februar.


7. februar.


8. februar.

9.februar.

10. februar.


11. februar.


12. februar.


13. februar.


 

14. februar.


15. februar

MAMMA & RIKKES TEGNETIME

Denne perioden som jeg er inne i nå merker jeg at gjør meg mye sterkere som person. Noen dager har jeg følt at alt har gått på skinner og andre dager at absolutt ingenting går som det skal! Sånn er det. Det er veldig viktig å snakke om ting som er vanskelig, jeg får ikke sagt det nok ganger. Hvis du går inne med veldig masse følelser blir det for mye og til slutt sprekker du! Tro meg.

I dag så har mamma og jeg hatt en liten tegnetime. Vi skulle prøve å tegne følelsene våre før og etter operasjonen! Det var vanskeligere enn vi trodde for å si det sånn. Tegneskillsene våre er heller ikke de beste, haha! Men så var det ikke det som var poenget heller da. Poenget var at vi skulle få ut tanker samtidig som vi hadde det morsomt! Vi satt oss fra hverandre og begynte å tegne. Vi skulle ikke se på hverandres tegninger før de var ferdige!

Her er min tegning:



Her er mamma sin tegning:



Etterpå snakket vi selvfølgelig om det og forklarte hverandre hva vi hadde tenkt med bilde.
Det var bra for oss begge to! Det er mange tanker som svirrer rundt og du kan fort miste motet når du er i en sånn situasjon.
Mamma og pappa har vært veldig opptatt av syken min oppi det hele og det er jeg veldig glad for. Det er minst like viktig som det fysiske!

"-Ha en bra kveld!

MYSTERIET MED CENTIMETRENE

Hei!                                                                                                                                                                                                                                                                   Jeg har bladd tilbake i arkivet i dag og jeg synes det er morsomt å lese hva jeg tenkte før operasjonen og sammenligne det med hvordan ting faktisk ble! Jeg hadde jo masse tanker og hele meg var bare et eneste stort spørsmålstegn. 

Dagen før jeg dro til sykehuset målte mamma hvor høy jeg var og skrev det rett på dørlisten. Jeg gledet meg veldig til å måle meg på nytt og ha den deilige følelsen av å være ferdig med operasjonen. Samme kveld som jeg kom hjem fra sykehuset målte mamma meg på nytt og her ser dere resultatet: 


Hun sier hun aldri skal fjerne det ♡ 

 

4.februar var jeg 158 cm og 15. februar var jeg 162 cm.
Da jeg var på preoperativ dag ble jeg målt til 159,5 og da to uker senere når mamma målte meg ble jeg bare 158! Dette er for meg et mysterium, jeg tenker skikkelig mye over det. Altså har jeg sunket 1 cm på to uker, er det mulig? Mamma kan jo ha vært skikkelig dårlig til å måle meg også da selvfølgelig, men det er også litt rart for hun kontrollmålte mange ganger! Dette ble litt mye tall og sånn, så jeg skal slutte å forvirre hjernene deres! Jeg stoler uansett på at min egen måling stemmer og at jeg herved har blitt 4 cm lenger... Positviteten lenge leve :)

Når jeg bladde i arkivet i dag kom jeg på at det hadde vært lurt å lage et innlegg om hvordan jeg oppfattet sykehusoppholdet og alt som fører med, så det skal jeg gjøre. Det eneste problemet er at det er veldig mye å skrive og jeg kan ikke sitte så lenge. Derfor lurer jeg på om jeg skal lage en videoblogg om akkurat det, samtidig synes jeg at det er litt kleint, så jeg må tenke litt på det. 

-Ha en strålende aften! 

 

                                                                                                  

KLIPPEKORT HOS LEGEN

 

Hei skjønnesnillegreie lesere!

Altså, i dag var dagen jeg skulle gi dere full rapport på hvordan dagsplanen har gått! Dere er vel spente! Jeg kan si med en gang at ingenting har gått etter planen hittil i dag! Nå små ler du litt og tenker "Det var det jeg trodde kom til å skje", men de som kjenner meg vet at i tillegg til å være vimsete så er jeg også over gjennomsnittet uheldig. I dag var det det siste som slo inn.

Jeg måtte jo inn igjen på sykehuset på grunn av magen den fredagen jeg ble skrevet ut. Medisinene for urinveisinfeksjonen har hjulpet mot slappheten, men vondten i magen har murret hele tiden noe som er utrolig irriterende! I dag leverte vi en "sjekkprøve" som ga fullt utslag og jeg må nå begynne og ta fire tabletter om dagen i tillegg til medisinen for ryggen! 

Det var for så vidt greit nok med mer medisin så lenge det hjelper. Det verste var at jeg måtte være med på legekontoret. Vi sa på forhånd at jeg har operert ryggen nettopp og kan ikke sitte lenge og at jeg derfor trenger en seng. Det sa de at ikke var noe problem, så da noen timer senere dro vi til legekontoret her på Frekhaug. De hadde selvfølgelig ikke en seng, men en hard undersøkelebenk. Jeg tenkte "skal jeg ta sjansen på å legge meg ned?" Men det hadde gjort for vondt. Jeg bestemte meg for å sitte og avlaste det med å stå og gå litt, men jeg satt mest. Det var vondt og veldig slitomt. I tillegg så hadde mamma og jeg dusjet før på dagen noe som er et prosjekt i seg selv så i dag er ryggen helt ødelagt og jeg ligger strak på sofaen. Festlig!

 

Over til et lysere tema: I går tok jeg steget over hompen på bingen! Det har vært målet mitt lenge, så nå må jeg finne et nytt. Jeg har alltid sett for meg at det er en målstrek, haha! Hvis du tenker når du ser dette bildet at "oi, hun er vendt så mye til venstre at det ser ut som at hun skal velte når som helst", så er det riktig. Eller det er ikke riktig at jeg skal falle når som helst siden jeg har jo full kontroll, ehee! Men, ja jeg er veldig vendt til venstre og det kommer til å komme seg :) Det er bare det at når jeg har vondt tør jeg ikke helt å rette meg opp.

Bente-Line (journalisten fra BA) ringte meg også i dag. Det er jeg veldig glad for fordi da de besøkte meg på sykehuset, ga jeg bare korte svar! Intervjuet kommer i avisen på lørdag, så løp og kjøp ;)                                                                                                                 
Jeg skal lage et innlegg om dagsplanen en dag jeg følger den!

-Ha en fin kveld!

 





 

 

                                                                                                    

 

 

SPENNENDE LIV?

Hei!                                                                                                                                                                                                                                                              Som Som dere leste i forrige innlegg blir det litt emosjonelt for meg å komme hjem fra sykehuset. Det er først nå jeg skjønner helt hva jeg har gått gjennom. Når jeg var på sykehuset gikk alt i ett og alt ble gjort av seg selv på et slags vis, altså det var fagfolk rundt meg som passet på meg hele tiden. Nå må jeg ta ansvaret selv. Jeg må venne meg til hverdagen her hjemme og finne meg i at faktisk så kan ikke jeg gjøre som alle andre uansett hvor mye jeg ønsker det. Det siste er kanskje det verste!

Jeg kan naturlig nok ikke dra på skolen på en stund. Det vil si at jeg bare er hjemme. Så for at jeg ikke skal gå på veggene har pappa og jeg laget en ukeplan eller dagsplan. Jeg er den verste i hele verden på å kjede meg skjønner dere! Sånn ser ukeplanen min ut:

Jeg må le litt når jeg ser på denne planen for det ser ut som en sånn leirskoleoversikt med klokkeslett og det hele. Uansett, sånn er livet mitt for tiden! Jeg har brukt helgen på å finne ut av hvordan jeg skal gjøre ting hjemme. Finne den beste liggestillingen, sittestillingen, hvor det er best å gå på tur, øvd på å gå i trapper og ikke minst begynne å spise litt mer normalt igjen. Når jeg skal gjøre hverdagslige ting må jeg tenke litt annerledes, men alt går seg til! 

Etter du har lest dette innlegget og sett ukeplanen tenker du sikkert  "Wow, Rikke må jo være kjempeordentlig og fornuftig" , men altså nei! Kast bort den tanken, haha! De som kjenner meg vet at jeg kan være så vimsete at det faktisk er irriterende! Med det sagt så vil selvfølgelig gi dere en rapport på om jeg har klart å følge min egen dagsplan.. jeg kan ikke si at jeg har en skikkelig god følelse på det, men jeg skal gjøre mitt beste :)

-Håper alle får en fin kveld
                                                                            

 

 

KJENNER DU AT DET ER MOTVIND, RIKKE? DU STÅR HER FORTSATT..

..sånn er det i livet også. Du møter motgang, men det er ingenting du ikke klarer og du kan støtte deg på meg, sier kine mens hun holder rundt meg. Vi var ute på en liten kveldstur. Tårene mine trillet, jeg føler meg så liten, hjelpeløs, sårbar og redd. Regnet pisker meg i ansiktet og vinden slår ut pusten, men Kine bare holder meg inntil seg og jeg får pusten tilbake. Hun tar vekk håret mitt og ser meg rett inn i øynene. Du er en engel på jorden, sier hun og smiler til meg. 



NÅ HAR JEG KOMMET HJEM IGJEN...IGJEN!

Hei!
Jeg begynnte så friskt å skrive dette dette innlegge selv, men jeg klarte rett og slett ikke å sitte oppe så lenge. Derfor har jeg i stedet for sagt alt Kine skal skrive.
først av alt vil jeg bare takke for alle koselige meldinger jeg har fått, her på bloggen, via meldinger og på facebook. Jeg har naturlig nok ikke klart å svare alle, men dere skal vite at jeg leser og blir glad for alle meldingene jeg får. Tusen takk!
Det ble ikke noe blogging i går og det er sikkert mange som lurer på hvorfor. Alt gikk ikke helt etter planen skjønner dere!
Vi kom hjem klokken ti over ett på på dagen og alle var veldig fornøyd. Kjøreturen gikk overraskende bra! Jeg skal innrømme at det var litt flaut å kjøre supersakte i svingene, styre unna de fleste bekkalokkene og kjøre 15 km/t i rundkjøringene, men sånn måtte det nesten bare bli.

 

Vi var vel kanskje hjemme i tre og en halv time før jeg måtte inn igjen på sykehuset. Jeg hadde så vondt i magen at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ble sendt inn på akuttmottaket for at utredningen skulle gå fortere. Jeg skjønte ganske fort at de tenkte jeg hadde fått blindtarmbetennelse. Flott, tenkte jeg. Dette er det bare jeg som får til. De tok veldig masse tester av meg før de sa at jeg måtte opp igjen på barnekirurgisk, for en gastrokirurg måtte kjenne på magen. Han kunne konstantere at det ikke var blindtarmbetennelse, og at det ikke ble nødvendig med operasjon. Jeg var så lettet at jeg kunne hoppet rundt på gulvet, hadde det ikke vært for at jeg forsatt hadde vondt i magen og operert ryggen. Undersøkelser viste derimot at jeg hadde urinveisinfeksjon som sikkert hadde vært der helt siden jeg begynnte å ha vondt i magen. Etter en slik operasjon er det flere grunner til at man får vondt i magen, og siden jeg manglet flere symptomer var det vanskelig for sykepleierene å finne ut hva som var galt. Det er heller ikke alle som får så store smerter som jeg hadde som følge av urinveisinfeksjon, men den hadde jo vært der en stund.

 
Her ligger jeg på akutten og krøker meg, men prøver å holde humøret oppe.

 

Jeg må si jeg var ganske frustrert over meg selv, når jeg igjen befant i heisen på vei opp til barnekirurgisk avdeling. Jeg tenkte bare "Er det mulig, er det mulig, er det mulig..." Jeg følte for å trekke dynen over hodet når de trillet sengen min innover korridoren, men samtidig var det det beste og tryggeste stedet jeg kunne være på sykehuset. Jeg fikk jo i hvetfall hilse på Synnøve og Jeanett igjen, aldri så galt at det ikke er godt for noe. Vi hadde jo gitt beskjed til alle om at jeg var trygt hjemme igjen og alle var lettet over det. Folk ringte til både meg, mamma, pappa og Kine som var hjemme, for å ønske meg velkommen hjem. Da måtte vi jo bare si "eh...jo altså, nå skal du høre..." Noen kom til og med på døren med gave, men der var jo bare Kine hjemme. Oh what a life! Jeg ble i alle fall sendt hjem til slutt, med enda mer medisin enn jeg hadde fra før. Jeg kan også med glede si at magen er på bedringens vei!

 



Da jeg kom hjem spiste vi vårt første måltid sammen på mange uker, ikke rundt bordet selvfølgelig men likevel. Jeg synes det er litt morsomt for mamma og pappa vet ikke hva godt de skal gjøre for meg. Jeg har jo ikke spist så mye at det gjør noe, så de tilbyr seg å lage hva som helst. Alle tre spør hele tiden: Ligger du bra? Skal du snu deg? Skal jeg rette deg opp? Har du vann? Vil du sitte? osv. Når de skjønner at jeg har fått litt nok av omsorgsfulle spørsmål tar de en pause. Men jeg er jo ikke så fjern at jeg ikke ser at de snur seg mange ganger bare for å sjekke at alt er bra. Noen ganger bare står de over meg og smiler med tårer i øynene. Da bare smiler jeg tilbake, for det er så godt å være hjemme.

 

- Rikke 
 

NÅ OGSÅ SOM VIDEOBLOGG

 

 

Vi avanserer her på rikkeskoliose-bloggen og kan lansere en rykende dagsfersk video:

Sjekk tempoet :-)

 

video:rikke p tur i gangen live


Dette var vel bra?

Mamma

SISTE KVELD PÅ 515

Det er siste kveld på rommet og vi har det ganske så koselig :-) Spist Pommes frites fra Mc Donalds som onkel Roy har fikset og gumler på 'lovehearts squashies' - det er jo tross alt valentinkveld... I dag har Rikke dusjet! Det var herliiiig, i følge henne. Og hun er antrukket i sivile klær, ikke sykehusoutfits som har versert på denne bloggen de siste ni dager. Det har vært både en vond og en god dag i dag - sånn ryggmessig - men dagen i dag var bedre enn dagen i går og da tenker vi at dagen i morgen kanskje blir enda litt bedre enn dagen i dag! Henger du med??

Det har vært masse staselig besøk i dag: farmor, farfar, mormor, morfar, onkel Roy, tante Sonya og kusine Rina. Veldig morsomt, når pasienten er så oppegående som nå. I tillegg kom disse to damene:





Det ble mye spetakkel og veldig god stemning på rommet :-)

 

I morgen skal vi hjem! Det er skummelt og spennende på samme tid. Her er det trygt og godt og vi vet at alt fungerer, men vi får bruke helgen til å finne ut av ting og tang - så går det vel seg til.

Vi er nødt til å bruke bloggen til å takke alle som har hjulpet oss. Rikke vil spesielt takke kirurgen og teamet som var så flinke og sørget for at operasjonen ble vellykket! Sykepleier Hilde på oppvåkningen var fantastisk :-) Barnekirurgisk Post har vært et godt sted å være. Alle er hyggelige, dyktige og utrolig hjelpsomme og snille. Rikke takker spesielt Synnøve, Kristina, Ingunn, Ingunn og Janne. Dere er helt topp!
I følge Rikke må ingen kvi seg til å være på barnekirurgisk post!

Håper dere koser dere med den velfortjente gaven og TUSEN TAKK FOR OSS!!



Følg med litt senere i kveld, ny lansering her på bloggen!

Hei og hopp
Mamma

TRAPPEGANG OG KONKURRANSE.

E' dokkar spente no?

Vi kan først røpe at Rikke bor på rom 515.

Når konkurransen ble satt i gang hadde hun fått tre kosebamser, som e riktig svar. (no e det bitt  4) En vaskebjørn, en Teddybjørn, en liten hund og en ganske stor hvit bamse.

Her er bamse nr 4 (utenom konkurranse) fått fra de 6 jentene som var på besøk i går + Mia.



De to spørsmålene er vi veldig glad for at vi hadde med. Der var det nemlig stort sett full pott. Ellers var det litt ymse kan man si.

Juryen har hatt lange møter og har kommet frem til at vi må kåre 4 vinnere.

Disse 4 får premiene tildelt ved neste anledning. Bilde av vinnerne med premiene sine vil da bli lagt ut.

 

Amalie var nok den som var nærmest alt i alt.Og hun får selvsagt premie. (fint on hun bekrefter etternavn på bloggen siden vi kjenner flere Amalie)

De 3 andre som er kåret som vinnere er onkel Normann, Eirin og tante Anne. Fantastisk bra innsats om vi skal si det. Blant nesten 30 svar klarte disse å skille seg ut.

 

Vil også fortelle litt om hva som har skjedd her på sykehuset i dag. ( er det noen som er spent på svaret på høyden kommer det sikkert senere i dette innlegget).

Rikke har gått i trappen på sykehuset. Kun med støtte av fysioterapeut Renate og rekkverket. Hun fikk ikke talt helt hvor mange trinn det var ned til 0-te men gikk ca 10 trinn opp og ned.

FLINK!

Her e' beviset:

 

I tillegg har hun faktisk klart å gå i Narvesenkiosken (med heis, ikke alle trappene) og velge premiene til konkurransen sammen med mamma og pappa, ja også prekestolen da. :-)  Men det tok litt på med den lange turen så bestemmelsen om premier gikk ganske fort. :-)

Rikke får mindre og mindre medisiner nå, og derfor gjør det ganske mye vondt. Det håper vi går over. Veeeeeeldig snart.

 

Så tilbake til svarene da.

Dette med trapper ble veldig varierende besvart. Noen var veldig matematisk og bygningsteknisk riktig besvart og det e jo kult......

Men sånn e ikkje Haukeland. Mellom de forskjellige etasjene er det 31, 32, 21, 23 og 28 trinn.... opp til 5. etasje. Her var det mye tilfeldigheter inne i bildet virker det som.

Men 135 trinn er det uten tvil tilsammen. Heis og rulletrapp blir helt feil i denne sammenheng. Og til de som prøvde seg med antall trapper;  det er 14 trapper. Med tilsammen 135 trinn altså.

Og ja, så var det den høyden.

:-)

:-)

:-)

:-)

:-)

30 mm høyere enn seg sjøl har hun blitt. Og vi tror det kan være ennå litt. For hun var ikke fullt 159,5 når hun reiste hjemmefra....... Men no e hun 1625mm, 162,5 cm og faktisk 1,63 m riktig avrundet. :-)

Det e kult.

PS! I dag har BA vært på besøk og intervjuet og tatt bilder av Rikke igjen. Det kommer etter planen i avisen ikke denne helgen, men neste.

 

Kos dokkar. :-)

Ha en fin onsdagskveld.

Hilsen pappa.

 

 

DATE I GANGEN MED KÅRE

Hei alle sammen!

Først av alt: HUSK KONKURRANSEN! Du kan svare frem til midnatt. Se innlegg fra søndag. Ikke glem: Du kan vinne fete premier fra Narvesen på Haukeland :-)

Allerede tirsdag igjen og en hel uke er gått siden operasjonen. Fremgangen fortsetter og humøret på 515 er upåklagelig :-) Når vi ser på bildene fra Rikke rett etter operasjonen (som naturlig nok ikke er
offentlige ;-) ) og bildene vi har tatt i dag, så er det ganske imponerende hvor fort  en kropp kan heles. Og bra er det, for nå har Rikke begynt å kjede seg. Heldigvis har det vært bra med besøk i dag også og kusine Rina har vært her lenge - til stor muntrasjon for Rikke. Dagen kort og greit oppsummert:

- Drukket masse vann - over en liter (som sykepleierne ble så begeistret for at vi fikk lov å slutte å skrive på drikkelisten!)
- Spist bra med mat. Middagen her på sykehuset frister ikke, så vi kokte pasta hos farmor. Pasta og litt ketchup er gourmetmat i følge Rikke :-)
- Siste lag med salve på øyet er lagt. Da skal riften på hornhinnen være kurert.
- Gjort flere gymnastiske øvelser med fysioterapeuten, nå er hun opp i mange rare øvelser - som jeg tror egentlig noen og enhver av oss hadde trengt...
- Regnet matte i en time med sykehuslæreren. De gikk gjennom alt mattepensum fra jul og til nå - og læreren mente Rikke lå bra an :-)
- Gått 5 turer i gangen, i bra tempo!



Her er Rikke med Rina og Sykepleier Ingunn :-) Nei, Haukeland er ikke blitt til det skjeve tårn i Piza og det er ikke noe feil med øynene dine, men fotografen (pappa) er vel heller litt tvilsom...



Og her er bildet med et lite høydepunkt i dag: Hils på ormen Kåre :-)

 

Tudelu fra 515

Mamma

 

FRAKOBLET & MÅLT

Heisann. :-)

 

Etter en litt kjip gårsdag må vi si at dagen i dag, den 6. etter operasjonen har vært en opptur. :-)

 

I dag er Rikke frakoblet alle slanger og pumper, både inn i og ut av kroppen. Det har vært andre smerter og hun har vært veldig flink. (Helt objektivt selvfølgelig)

Hun har vært ute på tur 3 ganger og har gått sin lengste tur hittil på ca 50 meter. Svaret på hvor mye høyere hun har blitt er nå kjent for oss innvidde.

Men: svar på konkurransen mottas frem til i morgen kveld. Flott premie som ingen vet hva er venter den dyktige vinneren.

Rikke spiser og drikker fremdeles lite. Friskis er en klar favoritt sammen med toast og eplesaft. Variert og fint. :-)

 

Men: dagens høydepunkter har definitivt vært 2 overraskelsesbesøk. I dag kom først 6 av venninnene fra klassen hennes. Det var utrolig kjekt og gjensynsgleden var både høylydt og gøy.

 

Det var et langt og godt besøk, som Rikke  virkelig gledet seg over. Det blir kjekt med flere besøk av disse jentene når hun skal være hjemme og "kjede" seg i 4-5 uker......

Så, litt senere på kvelden kom 2 av de gode venninene fra BADS, Eirin og Vilde. Da var Rikke i sjokk nesten og ble motivert til ennå en tur ut med prekestolen i rein glede.

Fantastisk gøy. Helt inn til målestasjonen der vi fant ut hvor stor hun nå har blitt. :-)

 

Godt med en oppturdag også. Da blir liksom alt littegranne lettere.

 

RIkke blir veldig glad for sånne besøk. :-)

 

Her er jenten med kortet fra klassen og alle de gavene hun har fått av besøket i dag.

 

Hilsen fra pappa som i dag rapporterer direkte fra rom 515.

 

 

VÆR MED PÅ KONKURRANSE!

Hei!

Dette er en ærlig blogg, men ikke en kjip en, som Rikke så fint har skrevet her i høyre marg. Vi kan si det som det er, det har vært et ekstra tøft siste døgn. Epiduralen er tatt bort så det har vært en god del smerter. Heldigvis er de flinke her på sykehuset, så annen smertestillende blir gitt. Det går stort sett greit, men noen vonde perioder blir det. En kjapp oppsummering av dagen kommer her. På selveste Fastelavnsøndag og morsdag har Rikke:

- spist to toast med smør
- drukket 750 ml væske (har lovet sykepleieren å drikke mer...)
- spist en friskis
- laget morsdagskort til mamma (ikke lett med veneflon og bandasje på høyre hånd)
- vært på to spaserturer i gangen (ganske langt nå, forbi buffet'en)
- vasket håret !!! Noe Rikke synes var morsomt og forfriskende, men ganske slitsomt også - etterpå.
- nettopp bestilt en salat fra Montana Catering (farmor)




Selve hårvasken var faktisk ganske morsom :-) Rikke og sengen ble trillet inn på et annet rom med tilgang til vasken. Enden på sengen ble tatt vekk og Rikke ble løftet slik at hodet kom ut i vasken. Veldig trygt og bra med to flinke sykepleiere. Det måtte til tre runder med shampoo og en med balsam og så var håret rent og pent... Eller det var å ta hardt i... Jeg har aldri greid ut så masse floker av et hår noensinne! Men etter at det var greid så var det rent og pent!

KONKURRANSE!!!
I og med at dagen i dag har vært litt kjip, så muntrer vi oss med å utlyse konkurranse her på bloggen :-)

Det er jo utrolig mange som følger med her og mange som legger igjen en koselig kommentar og oppmuntring, så vi tenkte at det er på sin plass og gi dere alle en sjanse til å vinne fete premier! I tillegg så er både Rikke og vi litt nysgjerrig på hvem alle er, så kanskje nettopp du "anonyme" vil være med? Vi leser jo andre blogger og ser at man kan vinne premier ved å legge igjen kommentar (som gir et lodd), dele bloggen (som gir et ekstra lodd) Men sånn gjør ikke vi det! For å ha sjanse til å vinne må du ganske enkelt svare på spørsmålene nedenfor. Blir det mange som har alt rett, eller lik poengsum, så blir det loddtrekning mellom dem. Det var jo ganske logisk, eller? Svar i kommentarfeltet på følgende spørsmål:

1)  Hvor mange mm lengre blir Rikke?

2)  Hvor mange trapper er det fra 0 etg til 5? (her må vi legge til at om du tipper helt korrekt her, kan vi bli mistenksomme og tro at du har jukset ved å telle dem. Hvis vi mistenker det sterkt, kan du bli disket fra konkurransen ;-) )

3)  Hvilket rom ligger Rikke på?

4)  Hva er rekorden for antall lesere på denne bloggen i løpet av et døgn?

5)  Hvor mange bamser har Rikke fått i forbindelse med operasjonen?
                                  

Det blir trekning kanskje på tirsdag, hvis Rikke har målt høyden sin til da :-) Juryforkvinne er Rikke, og jurymedlemmene er Kine, pappa og mamma. Det blir trekt ut tre vinnere som får premie. Premiene kjøper vi inn på Narvesen-kiosken i 0. etg - så det kan bli hva som helst, men de har mye fint der! ( og mye rart...) De riktige svarene og de som vinner blir publisert her, så følg med her for å sjekke om du har vunnet.

Smisking med juryen kan forekomme og kan bli satt pris på.

Ønsker alle en fin kveld og lykke til!

Over og ut fra rom...
Hilsen Mamma

LØRDAGSKVELD?

Hei!

Nei det er ikke lett å skille mellom dagene her på sykehuset! :-) Man lever i en liten boble, på rom 515. I går når jeg skulle gå spurte Rikke "skal ikke du på skolen i morgen da Kine?" Eh...nei kjære venn det er lørdag i morgen, svarte jeg og lo, selv om jeg måtte tenke meg skikkelig om jeg også!

 Men nå er det altså altså lørdagskveld har vi hørt, og i den forbindelse har vi shoppet litt. Med "vi" mener jeg at Rikke sier hva hun vil ha og jeg går ned på Narvesen i 0. etasje. Luksus! :-) Uansett her er det jeg kjøpte:

  

"OOOKEI", tenker du, greit nok at det er lørdag, men galaxy S3??" Jeg er helt enig, det hadde blitt litt mye med nytt stæsj hvær helg. Men mamma og pappa har altså kjøpt ny telefon telefon til Rikke med et deksel i rosa-:-) Rikke trengte uansett både en ny telefon og en oppmuntring. I dag har Rikke nemlig hatt ganske vondt. Likevel har hun satt ny rekord i gåing.:-) Hur gått 3 ganger, den ene gangen ca 24 meter!De andre to turene var ganske lange de også, så hun er fink! :-)

 

Rikke har en ting for Pringles... Men nå må vi fortsette vår fantastiske lørdagskveld! :-) Håper alle dere koser dere også!

- Kine :-)

RØNTGENBILDER FØR & ETTER

Hei :-)

Her kommer røntgenbildene av Rikke sin rygg før og etter operasjonen. Hold dere fast...


FØR


ETTER


Hun har gått fra å være 62 grader skjev til å være 13! :-) 13 grader skjev er noe alle kan være uten å merke det en gang! :-)

Utrolig hva disse kirurgene kan få til!! :-)

- Kine

PÅ TUR MED PREKESTOLEN

Tjohei!

Her kommer en oppdatering fra rom 515.  Jeg tenker dere lurer på hvilke ting Rikke har prestert i dag? :-) Det ville ihvertfall jeg gjort, det er nemlig ganske utrolig! Det er rart det der. Forige helg var Rikke på scenen I Fana kulturhus, og sang og danset for hundrevis av mennesker sammen med BADS. Nå derimot kaller mamma det en BRAGD når Rikke har kommet seg opp av sengen litt. Pappa skryter i vei når Rikke har gått igjennom fysioterrorist-øvelsene, og jeg må innrømme at jeg fikk litt tårer i øynene første gang jeg så at hun drakk litt vann. Litt forskjell. Men det blir sånn, det er så godt å se hvert eneste fremskritt. Man legger godt merke til det nå som hun "ikke er helt tipp topp liksom", som hun selv sier. :-) Før i dag småløp jeg ut i gangen for å fortelle dem en strålende nyhet. Ja, for Rikke hadde nemlig nettopp sagt at hun hadde lyst på Pringles. Oh joy!. Vel, jeg skal ikke holde dere på pinebeken lenger, her kommer dagens bragder:

Rikkemoren har:

Drukket 2,5 dl vann og hele 0,5 dl smoothie.
Spist 4 mariekjeks og 12 pringles.
gjort Trimme-øvelser med pappa 3 ganger, første gang kl 07:30 som morgentrim. :-)
Blåst i fysioterapifløyten 9 ganger.
Hatt besøk mens mamma og pappa gikk tur i 1 1/2 time.
Snakket i telefonen for første gang (med farfar).
Sett en god stund på Nrk super sammen med Kine (utvalget på TV-kanaler her på barnekirurgisk er like barnslig som oss to)
Sittet på sengekanten 1 gang.
Vært oppe å gått i den stilige prekestolen 2 ganger! Første gang ca 8 skritt, andre gang CA 20 SKRITT! (Les med over-entusiastisk stemme).

Ja, det går fremover med jenten vår...

 

Konsentrert og litt svimmel. Sorry for at Dagens-outfit bilde er mistenkelig likt det forrige, men det er en ny en, altså...


 
...MEN disse stilige sokkene fikk hun i dag; De er et must-have nå som våren kommer, og de har luftehull i tåen. :-) I tillegg forebygger de blodpropp. Finfint.

Nå begynner nedtrappingen med  epiduralen, så det blir kanskje litt mer smerter fremover. Rikke klarer seg veldig fint så langt, selv om det gjør litt mer vondt. Med hvile i lange perioder går også disse litt tyngre periodene lettere.  Hun sier at hun gruer seg litt til denne prosessen, og det forstår vi jo, og vi håper hun ikke får for mange nedturer. I dag morges tok de vekk veneflonen i den ene hånden, og i morgen  tar de epiduralen vekk så hun kan begynne å svelge tabletter med smertestillende på egenhånd. Det blir altså færre og færre ledninger og duppeditter. Da ser hun liksom mere frisk ut. Og: Lappen over det ene øyet er borte.

Det er altså mye positivt å melde fra rom 515 i dag! håper alle får en strålende fredagskveld!

- Kine :-)


 

EN BRAGD

Hei!

Dette har vært en fin dag! Her er det stadig små rekorder som settes :-) Av dagens bragder kan Rikke skryte på seg å ha:

Drukket 450 ml vann
Spist 5 mariekjeks
Blåst 11x10 ganger i fysioterapifløyten
Lest dette blogginnlegget
Gjort noen helt klart gymnastiske øvelser som å strekke på bena, løfte armene, med mer
Mottatt noen helt sinnsyke røntgen bilder (før/etter)
Sittet på sengekanten i et minutt, to ganger
Stått på gulvet i et minutt!!

Det siste mener vi er en mye større bragd enn VM-gullet til Norge i skiskyting. Super Sykepleier Synnøve (de tre s'ene) var enig: "Dei kan prøva dei som vil" sa hun. Og det kan vi, men vi vil nok ikke :-)

Legen var veldig fornøyd med røntgenbildene og konkluderte med en vellykket operasjon med svært godt resultat. Det var perfekte nyheter å få på en torsdag. I det hele tatt så er formen mye bedre enn i går og humøret også (ja, ikke det at det var dårlig i går, men likevel...) Altså en veldig gøy dag! Også med lykkebamser:



 

Etter litt tvil har Rikke ønsket å legge ut et sittebilde av seg i dag. Så snart vi får røntgenbildene digitalt, så vil hun legge ut dem også. Det kan dere glede dere til, får det er nesten ikke til å tro, så stor forskjell er det!






Ha en nydelig kveld!

Mamma fra 515 :-)

 

Les mer i arkivet » Mars 2014 » Oktober 2013 » April 2013

Design av:

INGVILD AASHEIM hits