MYSTERIET MED CENTIMETRENE

Hei!                                                                                                                                                                                                                                                                   Jeg har bladd tilbake i arkivet i dag og jeg synes det er morsomt å lese hva jeg tenkte før operasjonen og sammenligne det med hvordan ting faktisk ble! Jeg hadde jo masse tanker og hele meg var bare et eneste stort spørsmålstegn. 

Dagen før jeg dro til sykehuset målte mamma hvor høy jeg var og skrev det rett på dørlisten. Jeg gledet meg veldig til å måle meg på nytt og ha den deilige følelsen av å være ferdig med operasjonen. Samme kveld som jeg kom hjem fra sykehuset målte mamma meg på nytt og her ser dere resultatet: 


Hun sier hun aldri skal fjerne det ♡ 

 

4.februar var jeg 158 cm og 15. februar var jeg 162 cm.
Da jeg var på preoperativ dag ble jeg målt til 159,5 og da to uker senere når mamma målte meg ble jeg bare 158! Dette er for meg et mysterium, jeg tenker skikkelig mye over det. Altså har jeg sunket 1 cm på to uker, er det mulig? Mamma kan jo ha vært skikkelig dårlig til å måle meg også da selvfølgelig, men det er også litt rart for hun kontrollmålte mange ganger! Dette ble litt mye tall og sånn, så jeg skal slutte å forvirre hjernene deres! Jeg stoler uansett på at min egen måling stemmer og at jeg herved har blitt 4 cm lenger... Positviteten lenge leve :)

Når jeg bladde i arkivet i dag kom jeg på at det hadde vært lurt å lage et innlegg om hvordan jeg oppfattet sykehusoppholdet og alt som fører med, så det skal jeg gjøre. Det eneste problemet er at det er veldig mye å skrive og jeg kan ikke sitte så lenge. Derfor lurer jeg på om jeg skal lage en videoblogg om akkurat det, samtidig synes jeg at det er litt kleint, så jeg må tenke litt på det. 

-Ha en strålende aften! 

 

                                                                                                  

6 kommentarer


Helge Evensen
-20.02.2013 kl:19:25


4 cm er utrolig bra!

Vi håper at urinveisinfeksjonen ikke plager deg lengre. Nok er nok.

Nå fortjener du virkelig at du føler deg vel
Tante Anne
-20.02.2013 kl:20:38


Jeg stemmer FOR en skikkelig klein video blogg :-)
Rina
-20.02.2013 kl:22:01


Enig, klein video blogg høres veldig bra ut spør du meg :-)
Vilde
-21.02.2013 kl:15:45


KLEIN videoblogg takk <3

Du og Kine kan jo gjøre det midt på natta, siden dere allerede mest sansynlig da er våken. Hehe da blir det ikke like kleint og filme den.
Grethe
-23.02.2013 kl:16:07


Hei Rikke!

Jeg heter Grethe og oppdaget historien din på ba.no. Jeg har vært gjennom akkurat det samme som deg. Jeg så bildene dine også og tenkte tilbake da jeg var akkurat gjennom det. Nå har det gått 10 år siden jeg var operert. De første 5 årene var det begrenset hvor mye jeg kunne trene, hva slags trening og hvor kilo/tyngde jeg kunne bære!!! Det første året etter operasjonen var den vanskeligste for meg! Jeg kunne ikke bøye første del av kroppen min. Bukse, truse og sokker måtte jeg ta på meg liggende. Jeg måtte ikke bøye meg for å knyte skolisser og klippe tånegler. Jeg måtte ha forhøyet dosete hjemme fra Hjelpemiddelsentralen. På skolen måtte jeg ha seng og forhøyet stol i hvert klasserom fordi jeg ikke kunne sitte lenge og ligge lenge. Men lærerne og klassekameratene mine var snille. Som legen og prest sa må jeg være åpen om min tilstand og sykdom og ber om hjelp når det trengs. Og det gikk bra. Mange mennesker er snille bare vi spør de. Jeg fikk flere venner når jeg var syk. Og helt til nå er jeg åpen. På denne måten er det lettere å få mange venner.

Skriv gjerne igjen!

Hilsen

Grethe
Grethe
-23.02.2013 kl:16:37


P.S: Jeg er TenSing leder og ser du kjenner både Eirin og Vilde. De er begge TenSing medlemmer!! ;)

Skriv en ny kommentar





Design av:

INGVILD AASHEIM hits