NOEN DAGER ER VERRE ENN ANDRE

I natt har jeg nesten ikke sovet i det hele tatt på grunn av store smerter i magen. Jeg sov i to timer og på de to timene klarte jeg å få tidenes værste mareritt. Jeg våknet veldig brått og satt meg automatisk opp i sengen, men glemte at jeg hadde tatt en stor ryggoperasjon og at jeg har en helt spesiell måte å reise meg opp på som jeg skal fortsette med i et år, så det smalt godt i ryggen og jeg la meg pent ned i sengen igjen. Jeg skjønte at dette ikke var en dag som kom til å gå inn i historien som fantastisk! 



Jeg skulle ned på badet for å stelle meg litt og da er beina mine bare stive og jeg går lik en robot vil jeg si. Mistenker sterkt at jeg kanskje presset meg selv litt hardt i går! Da jeg kom på badet visste jeg ikke helt om jeg skulle kaste opp, gå på do, le eller gråte! Så det ble en blanding. 

Så var det tid for frokost, men bare det å se på maten gjorde at jeg ble dårlig så jeg lot vær å spise noe å heller legge meg ned igjen. Jeg måtte da bite i det sure eple og sende melding til en vennine av meg og si at hun ikke kunne komme ned å besøke meg som planlagt! Da syntes jeg vanvittig synd i meg selv og hørte på "Pearl" av Katy Perry på spotify og tolket teksten på min egen måte! Da var livet miserabelt, haha! Jeg  lå i sengen og vred meg av smerte! I går hadde vi en mistanke om at det var forstoppelse jeg hadde, så her er medisinene jeg tok før jeg la meg:




Bactrinene kom ikke med på bildet. Medisinene øker stadig, men ikke smertestillende!  Bare alt det andre jeg sliter med.

I dag når mamma så meg var hun overbevist om at jeg hadde forstoppelse! Da tok jeg hendene over ansiktet og pustet tungt ut for jeg visste hva fremtiden ville bringe meg nå, nemlig klyster. Klyster og jeg er ikke spesielt gode venner, ikke i det hele tatt faktisk! Når jeg skulle få det på sykehuset lå jeg og hylte og skrek og mamma måtte holde meg fast.. jeg bare sier det. Jeg var i grunnen en skandalepasient når det kom til sånne ting! Jeg fikk sånne flashback-bilder i hodet som om det var en skrekkfilm. Lydig svarte jeg bare "okei, det er greit" selv om det var alt annet enn greit. Jeg kjente at blodet kokte inni meg og skuffelsen var stor! Jeg kunne heller ikke gjøre som  jeg pleier gjøre når jeg er sint nemlig å hoppe og riste det ut av meg, det hadde gjort veldig vondt, så det var mye sinne i kroppen som ikke fikk komme ut! 


Jeg tok det hvertfal og det ble bedre, men føler meg slapp og dårlig. Ja og så har stripsene begynt å ramle av en etter en i dag og jeg får like mye panikk hver gang, jeg blir ikke vant til å finne et strips med gammelt blod på inni genseren liksom, får helt sjokk! Jaja som dere skjønner har jeg hatt bedre dager, men det betyr ikke at denne dagen ikke kan bli fin!

Kusinen min kommer senere i dag og skal overnatte, solen skinner og det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det!

 

 

En kommentar


Fien
-27.02.2013 kl:20:55


Og med den konklusjonen vet vi hvordan du tar det: Positivt!

Skriv en ny kommentar





Design av:

INGVILD AASHEIM hits