JEG SAVNER MITT GAMLE JEG

Før operasjonen så spilte jeg fotball, svømte, gikk turer, spilte teater, gikk i kor, var med venner og hadde masse energi. Jeg var en helt vanlig 15 åring. Livet mitt bestod av å gå på skolen, komme hjem, gjøre lekser, spise i full fart og så var det liksom ut og gjøre noe. Jeg elsket fritidsaktivitetene mine og jeg storkoste meg med alt jeg gjorde!



Nå er livet mitt blitt snudd på hodet og jeg må venne meg til en totalt ulik hverdag.( for en god stund ) Det er ingen lett oppgave! Nå er tanken på å i det hele tatt jogge litt helt uaktuelt. Jeg gruer meg til hver gang jeg skal på do for da må jeg opp og ned trappen og det er jo slitsomt og vondt! Jeg går rusleturer i gaten, men så må jeg inn på sofaen og hvile etterpå. Jeg kan sitte oppe i litt under en halv time før det gjør veldig vondt og da må jeg legge meg ned igjen. Jeg prøver å le minst mulig for det gir smerte! Det å skulle skifte fra pysj til vanlige klær tar på. Om jeg mister noe på gulvet kan jeg bare glemme og i det hele tatt prøve å ta det opp igjen.

Det jeg vil frem til er at jeg vet at når man er i en sånn situasjon er det lett for å bare gi opp.
Jeg må innrømme at jeg har grått utallige ganger i ren frustrasjon både før og etter operasjonen! Jeg har tenkt 1 av 10 000 og så akkurat meg? Når mamma og pappa har fortalt meg ting det ikke er lurt at jeg gjør har jeg blitt så sint at jeg har gått og gjort nettopp det de ba meg om å ikke gjøre, jeg fant ut raskt at det ikke gikk. Jeg har vært redd for at jeg aldri skal bli bra igjen. Jeg har tenkt at livet er urettferdig, jeg har til og med sagt at jeg ikke liker livet!

Når man er på grensen til å gi opp uansett hva det gjelder så må du bare fokusere på det positive! Bare tenk over alt det du har å glede deg til fremover! Tenk over hva du er takknemlig for her og nå, i forhold til situasjonen du er i.  Nesten en hver kjip situasjon i livet kan man gjøre noe bra ut av enten det er å bli sterkere av det eller lære noe av det og en vakker dag blir jeg som jeg var før.


 

6 kommentarer


Karianne
-03.03.2013 kl:18:24


Jeg skjønner deg :) Det er ikke noe god følelse, men det er jo bare for en periode. Tenk positivt! Dette greier du Rikke :D
kakebakeren
-03.03.2013 kl:18:48


Det er lov å være lei og klage litt også. Men for hver dag som går er du jo nærmere ditt gamle jeg. Du har aldri vært så nærme som du er akkurat i dag! Fortsatt god bedring, Rikke!
Ingunn
-03.03.2013 kl:21:11


Fremtidsklem. :)
-03.03.2013 kl:21:25


Forstår deg godt! Jeg og tenker flere ganger hvorfor meg? Hvorfor ble jeg 1 av 10 000, men husk de blir bedre <3 ikke gi opp Rikke! Du klarer dette!! Du er en stor inspirasjonskilde og hjelper meg skikkelig mye! <3
Bestemoor
-03.03.2013 kl:23:08


Stå på Rikke, du er utruleg tøff! Det vert alltid verre før det vert bedre, etter ein stor operasjon. Du er ung og dette kjem til å gå veldig fint. Du viser oss at det finns mange sterke, flotte ungdomar "der ute". Det gjev håp for framtida i dette landet!

Stor klem frå nyoperert "gamal" bestemor.
Aksel Larsen
-04.03.2013 kl:19:51


Hei Rikke. Har bare lyst og si at jeg beundrer ditt mot og din styrke. Når du har det vondt så tenk på alle de som støtter deg og ser frem til å lese når du blir frisk igjen. Din fine postive holdning i en mørk periode smitter over på mange som er i lignende sitiasjon. Stå på du er en super jente.

Skriv en ny kommentar





Design av:

INGVILD AASHEIM hits