Blogg


TIPS & RD OM SKOLIOSE

Hei p dere!

Det er en del som har spurt om jeg kan gi dem rd om skoliose. Jeg svarer selvflgelig personlig, men jeg kan jo lage et innlegg om det ogs! Nr man skal gi tips og rd til noen andre s tenker jeg litt snn okei, hva var det jeg kunne gjort annerledes, hva er jeg fornyd med og hva gikk galt?Jeg skriver n ut ifra min erfaring.

FR OPERASJONEN

  • Vr pen om sykdommen. Det tror jeg er veldig viktig! Jeg fikk mange sprsml fra venninene mine (som var de frste jeg fortalte det til utenom familien) noe som er helt forstelig, klart folk begynner lure p ting. Det er da du m bare fortelle situasjonen nyaktig snn som den er. Det som ogs er viktig er vre helt rlig om hvordan du har det inni deg, det gjr deg sterkere.

  • Spr nr det er ting du lurer p! Enten det er til familien, venniner, leger eller andre som har skoliose, bare spr! Jeg brukte de rundt meg for alt de var verdtfor det er jomange tanker og sprsml som dukker opp.

  • Tren og vr aktiv fr operasjonen. Jeg gikk til fysioterapaut og det anbefaler jeg p det sterkeste. Jeg svmte ogs en god del noe som er bra for hele kroppen. Jeg tenker det at om du trener godt s takler kanskje kroppen din bedre det du skal gjennnom, det skader hvertfall ikke!

P SYKEHUSET

  • Ta imot all hjelpen du fr. Nr jeg var veldig drlig og trengte hjelp til absolutt alt tenkte jeg " Stakkars sykepleierene som m gjre alt dette. " Men de sa bare til meg at det var dette som var deres jobb og at det ikke var noe bekymre seg for og etterhvert fant jeg ut at det var faktisk ikke noe bekymre seg for. Det er bare du som synes det er ubehagelig.

  • Medisiner og snn. Nr det gjaldt medisiner s var jeg ikke srlig hy i hatten og jeg spurte sykepleierene tusen ganger " Er det farlig? Er det greit at jeg tar en ny dose allerede n? Hva er det der? " O.s.v Jeg kan bare si med en gang at du kanikke hakontroll p alt det du putter i deg, men det har derimot sykepleierene full kontroll p. Du trenger ikke tenke p det en gang og selvflgelig ber de deg ikke om ta det om det hadde vrt farlig, haha!

  • Nler. Sprter har aldri vrt et problem for meg egentlig, men jeg har ftt med meg at det er en del som har spryteskrekk. Da er dette en kjempesjanse for overvinne skrekken i og med at du ikke har noe valg! Du fr en veneflon i vken tilstand og det er der narkosen skal komme inn. Resten fr du mens du "sover." Du fr stortsett medisin inn i veneflonen og i epiduralen, men blodfortynnende fr du i magen, i armen eller lret tror jeg! Jeg fikk i magen hver eneste dag. Det gr kjempefint og du kjenner det ikke de frste dagene for du er bedvet overalt. Om du har spryteskrekk m du bare g inn i tankene dine. Hva er det du er redd for? Hva kan g galt? Og da finner du ut at egentlig s kan ingenting g galt, deteneste er at det er litt vondt i noen sekunder og det fikser du fint :)

  • Magen. Pass p magen din nr du er p sykehuset! Det er lett for f urinveisinfeksjon, muskelvondt, forstoppelse og kvalme. Det er i noen situasjoner vanskelig si hvorfor du har vondt i magen. Bare spis ting som er bra for fordyelsen og drikk masse. Det kan vre lurt ta en urinprve fr du drar for det er s stor sannsynlighet for f infeksjon! Pass p disse tingene ogs nr du er kommet hjem.

  • Matlyst. Jeg vet inderlig godt at matlysten ikke er p topp og jeg slet veldig med det. De frste dagene er det helt greit at du ikke spiser noe eller s mye, men etterhvert er du ndt f i deg litt mat. En sykepleier sa til meg at om jeg spiste litt nr det var frokost, litt nr det var lunsj, litt nr det var middag og litt nr det var kvelds s er det helt greit. Det synes jeg funket helt fint og etterhvert klarte jeg gjre det. Matlysten ble gradvis bedre p den mten.

NR DU KOMMER HJEM

  • Varier. Varier med liggestillingen! Det blir vondt p den ene siden om du bare ligger snn, s det er vikig variere ogs for musklene sin del. Sitt litt om du kan og g ofte.

  • F besk. Det er s utrolig kjedelig vre hjemme s det f besk er viktig for humret sin del, det er ogs lurt komme seg ut og se livet rundt deg! Dette kan du ikke gjre med en gang da, men jeg vil anbefale bare ta en liten biltur etterhvert for bare se andre ting enn gaten du bor i.

  • Gjr oppgavene dine. Uansett hvor kjipt du synes det er s for all del gjr velsene dine og kom deg ut p tur. Det er ogs lurt tenker jeg lese litt lekser for at det ikke skal bli for tft komme tilbake!

  • Det gr opp og ned. Du kan ikke forvente (dessverre) at det skal bare g oppover! Det forventet jeg, s jeg har ftt mange psykiske knekker. Det gr opp og ned i bde humr og fremgang, s vr forberedt p det!

Hper noe av dette er til hjelp! Nr jeg har publisert dette innlegget kommer jeg sikkert p mange andre ting jeg kunne skrevet, men det var dette som falt meg inn n! Om du ikke fikk svar p det du lurte p er det bare til sende en mail tilrikke@natland.noog s svarer jeg deg selvflgelig der!



JEG SAVNER MITT GAMLE JEG

Froperasjonens spilte jeg fotball, svmte, gikk turer, spilte teater, gikk i kor,var med venner og hadde masse energi.Jeg var en helt vanlig 15 ring. Livet mitt bestod av g p skolen, komme hjem, gjre lekser, spise i full fart og s var det liksom ut og gjre noe. Jeg elsket fritidsaktivitetene mine ogjeg storkoste meg med alt jeg gjorde!



N er livet mitt blitt snudd p hodet og jeg m venne meg til en totalt ulik hverdag.( for en god stund ) Det er ingen lett oppgave! N er tanken p i det hele tatt jogge litt helt uaktuelt. Jeg gruer meg til hver gang jeg skal p do for da m jeg opp og ned trappen og det er jo slitsomt og vondt! Jeg gr rusleturer i gaten, men s m jeg inn p sofaen og hvile etterp. Jeg kan sitte oppe i litt under en halv time fr det gjr veldig vondt og da m jeg legge meg ned igjen. Jeg prver le minst mulig for det gir smerte! Det skulle skifte fra pysj til vanlige klr tar p. Om jeg misternoe p gulvet kan jeg bare glemme og i det hele tatt prve ta det opp igjen.

Det jeg vil frem til er at jeg vet at nr man er i en snn situasjon er det lett for bare gi opp.
Jeg m innrmme at jeg har grtt utallige ganger i ren frustrasjon bde fr og etter operasjonen! Jeg har tenkt 1 av 10 000 og s akkurat meg? Nr mamma og pappa har fortalt meg ting det ikke er lurt at jeg gjr har jeg blitt s sint at jeg har gtt og gjort nettopp det de ba meg om ikke gjre, jeg fant ut raskt at det ikke gikk. Jeghar vrtredd for at jeg aldri skal bli bra igjen. Jeg har tenkt at livet er urettferdig, jeg har til og med sagt at jeg ikke liker livet!

Nr man er p grensen til gi opp uansett hva det gjelders m du bare fokusere p det positive! Bare tenk over alt det du har glede deg til fremover! Tenk over hva du er takknemlig for her og n, i forhold til situasjonen du er i.Nesten en hverkjip situasjon i livet kan man gjre noe bra ut av enten det er bli sterkere av det eller lre noe av det og en vakker dag blir jeg som jeg var fr.


HELE MENINGEN MED BLOGGE

Hei!
Det er rart tenke p at det jeg har gtt og gruet meg tili s mange mneder n er over!
Jeg er utrolig lettet og litt stolt av meg selvforjeg er egentlig verdens strste pyse nr det kommer til legeting hvertfall!
At jeg turde?er tanken som har surret i hodet mitt i dag.Jeg hadde jo ikke stort valg da, men likevell! Jeg husker dagen jeg fikk vite at jeg skulle operere som om det var i gr. Nr jeg kom hjem og fikk pustet litt ut gikk jeg ned p rommet mitt for bare samle tankene mine. Jeg ernemlig en person som tenker ekstremt mye over ting! Jeg la meg ned p sengen og gikk gjennom alt det legen hadde sagt om og om igjen.Jeg kom frem til at klarer jeg dette s klarer jeg alt.

Jeg startet denne bloggen for f ut alle tankene mine, vre rlig og informere familien!
Jeg hadde aldri trodd at bloggingen min skulle f s mye positiv respons og jeg m si at jeg er dypt takknemlig.
I dag har jeg gtt gjennom alle kommentarene, mailene og meldingene jeg har ftt og jeg blir rrt til trer rett og slett. Jeg blir s glad for alt det fine dere skriver til meg! Bare jeg har hjulpet en eneste person som har skoliose til fle seg tryggere er jeg fornyd, men at s mange har flt at bloggen min har hjulpet dem er en ubeskrivelig god flelse for meg. Og jeg kan ikke si annet enn Tusen, tusen hjertelig takk!

Her kan dere lese noen av de kommentarene jeg har ftt her p bloggen, det er godt at det er s mange godhjertede folk som vandrer p jorden.



-Hei! Denne bloggen var virkelig bra laget! Jeg er 14 r. Jeg selv er 4. Dagen etter en slik operasjon. Jeg har noe som kalles Kyfose, men det opereres likedan som skoliose. Her fikk jeg vite om noen andre med lik operasjon og med nesten likedan rygg. Takk for at du lager denne bloggen!

-Inger

-Heei!!! ♥

Er ny leser, m bare si at du har en utrolig fin blogg!! ♥ ♥ ♥

Det var pappa som fant bloggen din, grunnen til at han gjorde deltar fordi jeg skal igjennom samme operasjon, om 2 uker =/ gruer Magnor s mye!!

S det er utrolig fint vite at du nettopp har vrt igjennom denne operasjonen, det er helt fantastisk at du skriver om dagene etter og jeg bare elsker bloggen diiiiiiin!!!!!

Tertnes ♥

-Jeg har ogs skoliose, fikk pvist det ca. 15.desember 2011 eller noe snt. Kommer absulutt til og flge bloggen din, fint og vite at jeg ikke er den eneste:P Kunne du ha sendt meg en mail hadde vrt hyggelig og kunne snakke med noen som har det samme som meg e.posten min str i epost rubrikken.

- Veldig spennende lese bloggen din! Jeg fikk for et par dager siden diagnosen skoliose etter 5-6 r med smerter uten vite hva det var. Legg meg gjerne til i gruppen:) Masse lykke til med operasjonen!


- S flott. Du fr anledning til sette fokus p noe viktig. Sikkert mange andre i liknende situasjon som deg som blir smittet av ditt gode humr og din flotte mte forholde deg til din virkelighet p. Jeg heier p deg.

- Vil bare si at p den mten du har utlevert deg selv, s er det ikke rart at du blir lagt merke til. Du sa klart fra at dette ikke skulle bli en 'syte og klage' blogg, men at du ville vre rlig fortelle om sykdommen din, og om tankene dine omkring operasjonen. Det har du gjort p en mte det str stor respekt av!

- TAKK, Rikke for alt du har blogga Har betydd mykje for meg!

- Rikke, du er en helt!

ENGLEGUTTEN

Hei!
P onsdag s fikk jeg denne lille figuren her


og siden da har dageneegentlig bareblitt bedre og bedre!
Den er superst og den str ved siden av sengen hele tiden og passer p meg, den har til og med englevinger.
Det hanharp hodetskal liksom forestille en sjhest, men Rina, tante Sonya(som jeg fikk den av) og jeg har funnet ut at det skal heller forestille en ryggrad og det er jo helt logisk om du ser nye p den, haha! Jeg er veldig fornyd med den :)

I gr la jeg jo ut bildet av arret mitt og da rant det inn meldinger her og der hvordet stod noe snt som " h, arret ditt var jo ikke s gale da! Bare ta det rolig Rikke, om et par r s er det nesten helt usynlig." Jeg m josi tusen takk for omtanken,dere er veldig herlige,men jeg vil faktisk at det skal synes jeg! Her har jeg gttgjennom en s omfattende, alvorlig og lang operasjon,de har brettet opp ryggen min og s skal jeg liksom ikke haen skrammep kroppen? Nei! Det gr ikke jeg med p, haha! Jeg har et 25 cm langt arr langsryggen min og det skaljeg bre med stolthet for resten av mitt liv.

-Fredag er den beste dagen i uken, kos dere masse i helgen!



ARRET MITT

Det er frivillig og se disse bildene og jeg advarer mot sterke scener, haha :)


P SYKEHUSET


I DAG

I dag kunne jeg egentlig tatt av bandasjen og gtt uten, men siden jeg er en pyse og freaker ut nr jeg finner strips her og der velger jeg og bevare det p bare litt til! Nr jeg ikke har bandasje s gr jeg helt stivt og rrer meg nesten ikke! Jeg fler at alt er annerledes, men det er bare psykisk.Jeg er virkelig p bedringens vei n. Fri fra urinveisinfeksjon og magen er ogs bedre! N kan jeg kun konsentrere meg om bli bedre i ryggen og trene normalt og det er en god flelse :)

NOEN DAGER ER VERRE ENN ANDRE

I natt har jeg nesten ikke sovet i det hele tatt p grunn av store smerter i magen. Jeg sov i to timer og p de to timene klarte jeg f tidenes vrste mareritt. Jeg vknet veldig brtt og satt meg automatisk opp i sengen, men glemte at jeg hadde tatt en stor ryggoperasjon og at jeg har en helt spesiell mte reise meg opp p som jeg skal fortsette med i et r, s det smalt godt i ryggen og jeg la meg pent ned i sengen igjen. Jeg skjnte at dette ikke var en dag som kom til g inn i historien som fantastisk!



Jeg skulle ned p badet for stelle meg litt og da er beina mine bare stive og jeg gr lik en robot vil jeg si. Mistenker sterkt at jeg kanskje presset meg selv litt hardt i gr! Da jeg kom p badet visste jeg ikke helt om jeg skulle kaste opp, g p do, le eller grte! S det ble en blanding.

S var det tid for frokost, men bare det se p maten gjorde at jeg ble drlig s jeg lot vr spise noe heller legge meg ned igjen. Jeg mtte da bite i det sure eple og sende melding til en vennine av meg og si at hun ikke kunne komme ned beske meg som planlagt! Da syntes jeg vanvittig synd i meg selv og hrte p "Pearl" av Katy Perry p spotify og tolketteksten p min egen mte!Da var livet miserabelt, haha!Jeg l i sengen og vred meg av smerte! I gr hadde vi en mistanke om at det var forstoppelse jeg hadde, s her er medisinene jeg tok fr jeg la meg:




Bactrinene kom ikke med p bildet. Medisinene ker stadig, men ikke smertestillende! Bare alt det andre jeg sliter med.

I dag nr mamma s meg var hun overbevist om at jeg hadde forstoppelse! Da tok jeg hendene over ansiktet og pustet tungt ut for jeg visste hva fremtiden ville bringe meg n, nemlig klyster. Klyster og jeg er ikke spesielt gode venner, ikke i det hele tatt faktisk! Nr jeg skulle f det p sykehuset l jeg og hylte og skrek og mamma mtte holde meg fast.. jeg bare sier det. Jeg var i grunnen en skandalepasient nr det kom til snne ting! Jeg fikk snne flashback-bilder i hodet som om det var en skrekkfilm. Lydig svarte jeg bare "okei, det er greit" selv om det var alt annet enn greit. Jeg kjente at blodetkokte inni meg og skuffelsen var stor! Jeg kunne heller ikke gjre som jeg pleier gjre nr jeg er sint nemlig hoppe og riste det ut av meg, det hadde gjort veldig vondt, s det var mye sinne i kroppen som ikke fikk komme ut!


Jeg tok det hvertfal og det ble bedre, men fler meg slapp og drlig. Ja og s har stripsene begynt ramle av en etter en i dag og jeg fr like mye panikk hver gang, jeg blir ikke vant til finne et strips med gammelt blod p inni genseren liksom, fr helt sjokk! Jaja som dere skjnner har jeg hatt bedre dager, men det betyr ikke at denne dagen ikke kan bli fin!

Kusinen min kommer senere i dag og skal overnatte, solen skinner og det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det!

OPPTRENING

FRSTE UKEN

Dagen etter operasjonen satt jeg p sengekanten, det var det frste mlet. Samme dag sto jeg p gulvet ved sengen en liten stund, det var en ekkel flelse og jeg ble veldig svimmel og kvalm. Tredje dagen gikk jeg en runde p rommet, haha! Ca. 5m. Fjerde dagen tok jeg skrittet ut dren fra rommet og litt ut i gangen.Ca 15m. Fysioterapauten kom med noen velser som jeg kunne gjre mens jeg l i sengen, disse skal jeg gjre fortsatt. Femte dagen gikk jeg frst en tur p 25m og s gikk jeg en til senere p dagen som var 35m.Sjette dagen ndde jeg det endelige mlet bort til underskelsesrommet for mle hvor hy jeg var. Den turen var 60m tur/retur. Syvende dagen gikk jeg ut for hilse p Kre stort sett uten prekestol. Den turen var 80m. ( Disse meterene er veldig ca. )


Fysiovelser.

ANDRE UKEN

ttende dagen etter operasjonen gikk jeg i trapp 11 trappetrinn. Niende dagen gikk jeg tur videre bortover til heisen og lekerommet, da snakker vi 100m til sammen! Tiende dagen reiste jeg hjem og gikk til bilen. Jeg fikk ogs ve meg masse p sitte i bil denne dagen frem og tilbake fra sykehuset. Ellevte dagen var jeg hjemme og gikk to turer p terrasen ca60m med sttte av arm. Tolvte dagen gikk jeg en tur p terrasen og en liten i gaten. Det ble litt tilbakefall p grunn av at jeg var generelt drlig. Trettende dagen gikk jeg en tur bort til bingen 80m hver vei! Fjortende dagen gikk jeg over humpen p bingen 100m.


Her kan dere skimte bingen i enden.


TREDJE UKEN

Den tredje uken er den jeg er inne i n, jeg fler det har gtt mye lenger tid enn bare tre uker! N for tre uker siden var akkurat mamma pappa og Kine kommet inn p oppvkningen og jeg l jeg bare der og var helt vekke! Det er s rart tenke p. N s gr jeg tur i gaten tre til fire ganger for dagen. Mellom 200 og 350 m. Det gr veldig greit, men gjr litt vondt og jeg blir fort sliten. De frste seks ukene s skal jeg bare trene snn som jeg gjr n og etter seks uker skal jeg begynne hos fysioterapaut.Senere i dag er mlet g bort til bonusbesteforeldrene mine som bor helt innerst i gaten. Det er et drastisk ml p ca. 400m hver vei og det krever innsats og hvil en stund der borte, haha! Det blir bra skifte stuelitt.Dehar ogs sagt de skal lagebananrullekake ( det beste jeg vet ) og bare det er det jo verdt g for :)


Her er et bilde av min lengste tur hittil bort til det hvite huset i enden.

- Ha en fin ettermiddag i solskinnet





SVAR P SPRSML - VIDEO

Hei!
N har jeg laget en video der jeg svarer p de sprsmlene dere har stilt meg den siste tiden. Videoen blir strre nr du trykker p den. Det er den frste videobloggen jeg har laget s det var litt flaut og jeg begynte le hele tiden for jeg flte meg s dum som snakket til et kamera, men jeg hper dere liker den og svarene.
Ha en fin kveld!
video:rikke svarer p spm 240213


I SAMME BT

Hei!
I forgrs var jeg s heldig f mte Renate som har tatt skolioseoperasjoen i august 2012.
Det var kirurgen som foreslo at jeg kunne snakke med en som har gtt gjennom det dette. Jeg angerer ikke et sekund p at jeg takket ja og tok kontakt med henne. Mamma og jeg dro inn dit for snakke med Renate og moren hennes. Vi hadde tenkt ut masse sprsml som vi hade lyst stille, men samtalen gikk s lett og de var veldig flink til komme med masse informasjon. De var i grunnen ikke ndvendig stille s mye sprsml. Jeg fikk til og med svar p ting jeg ikke ante jeg trengte vite. Renate hadde mtt p noen problemer, hun tlte ikke morfinen + diverse annet, men hun var enveldig tff og positiv jente. Hun synes operasjonen hadde gtt bedre enn forventet.

Det var veldig betryggende snakke med dem og jeg anbefaler alle som skal operere og som gruer seg til takke ja og f en kontaktperson!

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

Design av:

INGVILD AASHEIM hits