Blogg


TIPS & RÅD OM SKOLIOSE

Hei på dere!      

Det er en del som har spurt om jeg kan gi dem råd om skoliose. Jeg svarer selvfølgelig personlig, men jeg kan jo lage et innlegg om det også! Når man skal gi tips og råd til noen andre så tenker jeg litt sånn okei, hva var det jeg kunne gjort annerledes, hva er jeg fornøyd med og hva gikk galt? Jeg skriver nå ut ifra min erfaring.

 

FØR OPERASJONEN

  • Vær åpen om sykdommen. Det tror jeg er veldig viktig! Jeg fikk mange spørsmål fra venninene mine (som var de første jeg fortalte det til utenom familien) noe som er helt forståelig, klart folk begynner å lure på ting. Det er da du må bare fortelle situasjonen nøyaktig sånn som den er. Det som også er viktig er å være helt ærlig om hvordan du har det inni deg, det gjør deg sterkere.

 

  • Spør når det er ting du lurer på! Enten det er til familien, venniner, leger eller andre som har skoliose, bare spør! Jeg brukte de rundt meg for alt de var verdt for det er jo mange tanker og spørsmål som dukker opp.

 

  • Tren og vær aktiv før operasjonen. Jeg gikk til fysioterapaut og det anbefaler jeg på det sterkeste. Jeg svømte også en god del noe som er bra for hele kroppen. Jeg tenker det at om du trener godt så takler kanskje kroppen din bedre det du skal gjennnom, det skader hvertfall ikke!

 

PÅ SYKEHUSET

  • Ta imot all hjelpen du får. Når jeg var veldig dårlig og trengte hjelp til absolutt alt tenkte jeg " Stakkars sykepleierene som må gjøre alt dette. " Men de sa bare til meg at det var dette som var deres jobb og at det ikke var noe å bekymre seg for og etterhvert fant jeg ut at det var faktisk ikke noe å bekymre seg for. Det er bare du som synes det er ubehagelig.

 

  • Medisiner og sånn. Når det gjaldt medisiner så var jeg ikke særlig høy i hatten og jeg spurte sykepleierene tusen ganger " Er det farlig? Er det greit at jeg tar en ny dose allerede nå? Hva er det der? " O.s.v Jeg kan bare si med en gang at du kan ikke ha kontroll på alt det du putter i deg, men det har derimot sykepleierene full kontroll på. Du trenger ikke tenke på det en gang og selvfølgelig ber de deg ikke om å ta det om det hadde vært farlig, haha!

 

  • Nåler. Sprøter har aldri vært et problem for meg egentlig, men jeg har fått med meg at det er en del som har sprøyteskrekk. Da er dette en kjempesjanse for å overvinne skrekken i og med at du ikke har noe valg! Du får en veneflon i våken tilstand og det er der narkosen skal komme inn. Resten får du mens du "sover." Du får stortsett medisin inn i veneflonen og i epiduralen, men blodfortynnende får du i magen, i armen eller låret tror jeg! Jeg fikk i magen hver eneste dag. Det går kjempefint og du kjenner det ikke de første dagene for du er bedøvet overalt. Om du har sprøyteskrekk må du bare gå inn i tankene dine. Hva er det du er redd for? Hva kan gå galt? Og da finner du ut at egentlig så kan ingenting gå galt, det eneste er at det er litt vondt i noen sekunder og det fikser du fint :)

 

  • Magen. Pass på magen din når du er på sykehuset! Det er lett for å få urinveisinfeksjon, muskelvondt, forstoppelse og kvalme. Det er i noen situasjoner vanskelig å si hvorfor du har vondt i magen. Bare spis ting som er bra for fordøyelsen og drikk masse. Det kan være lurt å ta en urinprøve før du drar for det er så stor sannsynlighet for å få infeksjon! Pass på disse tingene også når du er kommet hjem.

 

  • Matlyst. Jeg vet inderlig godt at matlysten ikke er på topp og jeg slet veldig med det. De første dagene er det helt greit at du ikke spiser noe eller så mye, men etterhvert er du nødt å få i deg litt mat. En sykepleier sa til meg at om jeg spiste litt når det var frokost, litt når det var lunsj, litt når det var middag og litt når det var kvelds så er det helt greit. Det synes jeg funket helt fint og etterhvert klarte jeg å gjøre det. Matlysten ble gradvis bedre på den måten.

 

NÅR DU KOMMER HJEM

  • Varier. Varier med liggestillingen! Det blir vondt på den ene siden om du bare ligger sånn, så det er vikig å variere også for musklene sin del. Sitt litt om du kan og gå ofte.

 

  • Få besøk. Det er så utrolig kjedelig å være hjemme så det å få besøk er viktig for humøret sin del, det er også lurt å komme seg ut og se livet rundt deg! Dette kan du ikke gjøre med en gang da, men jeg vil anbefale å bare ta en liten biltur etterhvert for å bare se andre ting enn gaten du bor i.

 

  • Gjør oppgavene dine. Uansett hvor kjipt du synes det er så for all del gjør øvelsene dine og kom deg ut på tur. Det er også lurt tenker jeg å lese litt lekser for at det ikke skal bli for tøft å komme tilbake!

 

  • Det går opp og ned. Du kan ikke forvente (dessverre) at det skal bare gå oppover! Det forventet jeg, så jeg har fått mange psykiske knekker. Det går opp og ned i både humør og fremgang, så vær forberedt på det!

 

Håper noe av dette er til hjelp! Når jeg har publisert dette innlegget kommer jeg sikkert på mange andre ting jeg kunne skrevet, men det var dette som falt meg inn nå! Om du ikke fikk svar på det du lurte på er det bare til å sende en mail til rikke@natland.no og så svarer jeg deg selvfølgelig der!

 



JEG SAVNER MITT GAMLE JEG

Før operasjonen så spilte jeg fotball, svømte, gikk turer, spilte teater, gikk i kor, var med venner og hadde masse energi. Jeg var en helt vanlig 15 åring. Livet mitt bestod av å gå på skolen, komme hjem, gjøre lekser, spise i full fart og så var det liksom ut og gjøre noe. Jeg elsket fritidsaktivitetene mine og jeg storkoste meg med alt jeg gjorde!



Nå er livet mitt blitt snudd på hodet og jeg må venne meg til en totalt ulik hverdag.( for en god stund ) Det er ingen lett oppgave! Nå er tanken på å i det hele tatt jogge litt helt uaktuelt. Jeg gruer meg til hver gang jeg skal på do for da må jeg opp og ned trappen og det er jo slitsomt og vondt! Jeg går rusleturer i gaten, men så må jeg inn på sofaen og hvile etterpå. Jeg kan sitte oppe i litt under en halv time før det gjør veldig vondt og da må jeg legge meg ned igjen. Jeg prøver å le minst mulig for det gir smerte! Det å skulle skifte fra pysj til vanlige klær tar på. Om jeg mister noe på gulvet kan jeg bare glemme og i det hele tatt prøve å ta det opp igjen.

Det jeg vil frem til er at jeg vet at når man er i en sånn situasjon er det lett for å bare gi opp.
Jeg må innrømme at jeg har grått utallige ganger i ren frustrasjon både før og etter operasjonen! Jeg har tenkt 1 av 10 000 og så akkurat meg? Når mamma og pappa har fortalt meg ting det ikke er lurt at jeg gjør har jeg blitt så sint at jeg har gått og gjort nettopp det de ba meg om å ikke gjøre, jeg fant ut raskt at det ikke gikk. Jeg har vært redd for at jeg aldri skal bli bra igjen. Jeg har tenkt at livet er urettferdig, jeg har til og med sagt at jeg ikke liker livet!

Når man er på grensen til å gi opp uansett hva det gjelder så må du bare fokusere på det positive! Bare tenk over alt det du har å glede deg til fremover! Tenk over hva du er takknemlig for her og nå, i forhold til situasjonen du er i.  Nesten en hver kjip situasjon i livet kan man gjøre noe bra ut av enten det er å bli sterkere av det eller lære noe av det og en vakker dag blir jeg som jeg var før.


 

HELE MENINGEN MED Å BLOGGE

Hei!
Det er rart å tenke på at det jeg har gått og gruet meg til i så mange måneder nå er over!
Jeg er utrolig lettet og litt stolt av meg selv for jeg er egentlig verdens største pyse når det kommer til legeting hvertfall!
At jeg turde? er tanken som har surret i hodet mitt i dag.Jeg hadde jo ikke stort valg da, men likevell! Jeg husker dagen jeg fikk vite at jeg skulle operere som om det var i går. Når jeg kom hjem og fikk pustet litt ut gikk jeg ned på rommet mitt for å bare samle tankene mine. Jeg er nemlig en person som tenker ekstremt mye over ting! Jeg la meg ned på sengen og gikk gjennom alt det legen hadde sagt om og om igjen. Jeg kom frem til at klarer jeg dette så klarer jeg alt.

Jeg startet denne bloggen for å få ut alle tankene mine, være ærlig og informere familien!
Jeg hadde aldri trodd at bloggingen min skulle få så mye positiv respons og jeg må si at jeg er dypt takknemlig.
I dag har jeg gått gjennom alle kommentarene, mailene og meldingene jeg har fått og jeg blir rørt til tårer rett og slett. Jeg blir så glad for alt det fine dere skriver til meg! Bare jeg har hjulpet en eneste person som har skoliose til å føle seg tryggere er jeg fornøyd, men at så mange har følt at bloggen min har hjulpet dem er en ubeskrivelig god følelse for meg. Og jeg kan ikke si annet enn Tusen, tusen hjertelig takk!

Her kan dere lese noen av de kommentarene jeg har fått her på bloggen, det er godt at det er så mange godhjertede folk som vandrer på jorden.



 

-Hei! Denne bloggen var virkelig bra laget! Jeg er 14 år. Jeg selv er 4. Dagen etter en slik operasjon. Jeg har noe som kalles Kyfose, men det opereres likedan som skoliose. Her fikk jeg vite om noen andre med lik operasjon og med nesten likedan rygg. Takk for at du lager denne bloggen!

-Inger

 

-Heei!!! ♥

Er ny leser, å må bare si at du har en utrolig fin blogg!! ♥ ♥ ♥

Det var pappa som fant bloggen din, å grunnen til at han gjorde deltar fordi jeg skal igjennom samme operasjon, om 2 uker =/ å gruer Magnor så mye!!

Så det er utrolig fint å vite at du nettopp har vært igjennom denne operasjonen, å det er helt fantastisk at du skriver om dagene etter og jeg bare elsker bloggen diiiiiiin!!!!!

Tertnes ♥

 

-Jeg har også skoliose, fikk påvist det ca. 15.desember 2011 eller noe sånt. Kommer absulutt til og følge bloggen din, fint og vite at jeg ikke er den eneste:P Kunne du ha sendt meg en mail hadde vært hyggelig og kunne snakke med noen som har det samme som meg e.posten min står i epost rubrikken.

 

- Veldig spennende å lese bloggen din! Jeg fikk for et par dager siden diagnosen skoliose etter 5-6 år med smerter uten å vite hva det var. Legg meg gjerne til i gruppen:) Masse lykke til med operasjonen!


- Så flott. Du får anledning til å sette fokus på noe viktig. Sikkert mange andre i liknende situasjon som deg som blir smittet av ditt gode humør og din flotte måte å forholde deg til din virkelighet på. Jeg heier på deg.

 

- Vil bare si at på den måten du har utlevert deg selv, så er det ikke rart at du blir lagt merke til. Du sa klart fra at dette ikke skulle bli en 'syte og klage' blogg, men at du ville være ærlig å fortelle om sykdommen din, og om tankene dine omkring operasjonen. Det har du gjort på en måte det står stor respekt av!

 

- TAKK, Rikke for alt du har blogga Har betydd mykje for meg!

 

- Rikke, du er en helt!
 

ENGLEGUTTEN

Hei!
På onsdag så fikk jeg denne lille figuren her


og siden da har dagene egentlig bare blitt bedre og bedre!
Den er supersøt og den står ved siden av sengen hele tiden og passer på meg, den har til og med englevinger.
Det han har på hodet skal liksom forestille en sjøhest, men Rina, tante Sonya (som jeg fikk den av) og jeg har funnet ut at det skal heller forestille en ryggrad og det er jo helt logisk om du ser nøye på den, haha! Jeg er veldig fornøyd med den :)

I går la jeg jo ut bildet av arret mitt og da rant det inn meldinger her og der hvor det stod noe sånt som " Åh, arret ditt var jo ikke så gale da! Bare ta det rolig Rikke, om et par år så er det nesten helt usynlig." Jeg må jo si tusen takk for omtanken, dere er veldig herlige, men jeg vil faktisk at det skal synes jeg! Her har jeg gått gjennom en så omfattende, alvorlig og lang operasjon, de har brettet opp ryggen min og så skal jeg liksom ikke ha en skramme på kroppen? Nei! Det går ikke jeg med på, haha! Jeg har et 25 cm langt arr langs ryggen min og det skal jeg bære med stolthet for resten av mitt liv.

-Fredag er den beste dagen i uken, kos dere masse i helgen!



 

ARRET MITT

Det er frivillig og se disse bildene og jeg advarer mot sterke scener, haha :)

 


                                                                                                   PÅ SYKEHUSET


                                                                                                          I DAG

I dag kunne jeg egentlig tatt av bandasjen og gått uten, men siden jeg er en pyse og freaker ut når jeg finner strips her og der velger jeg og bevare det på bare litt til! Når jeg ikke har bandasje så går jeg helt stivt og rører meg nesten ikke! Jeg føler at alt er annerledes, men det er bare psykisk.Jeg er virkelig på bedringens vei nå. Fri fra urinveisinfeksjon og magen er også bedre! Nå kan jeg kun konsentrere meg om å bli bedre i ryggen og trene normalt og det er en god følelse :)

 

NOEN DAGER ER VERRE ENN ANDRE

I natt har jeg nesten ikke sovet i det hele tatt på grunn av store smerter i magen. Jeg sov i to timer og på de to timene klarte jeg å få tidenes værste mareritt. Jeg våknet veldig brått og satt meg automatisk opp i sengen, men glemte at jeg hadde tatt en stor ryggoperasjon og at jeg har en helt spesiell måte å reise meg opp på som jeg skal fortsette med i et år, så det smalt godt i ryggen og jeg la meg pent ned i sengen igjen. Jeg skjønte at dette ikke var en dag som kom til å gå inn i historien som fantastisk! 



Jeg skulle ned på badet for å stelle meg litt og da er beina mine bare stive og jeg går lik en robot vil jeg si. Mistenker sterkt at jeg kanskje presset meg selv litt hardt i går! Da jeg kom på badet visste jeg ikke helt om jeg skulle kaste opp, gå på do, le eller gråte! Så det ble en blanding. 

Så var det tid for frokost, men bare det å se på maten gjorde at jeg ble dårlig så jeg lot vær å spise noe å heller legge meg ned igjen. Jeg måtte da bite i det sure eple og sende melding til en vennine av meg og si at hun ikke kunne komme ned å besøke meg som planlagt! Da syntes jeg vanvittig synd i meg selv og hørte på "Pearl" av Katy Perry på spotify og tolket teksten på min egen måte! Da var livet miserabelt, haha! Jeg  lå i sengen og vred meg av smerte! I går hadde vi en mistanke om at det var forstoppelse jeg hadde, så her er medisinene jeg tok før jeg la meg:




Bactrinene kom ikke med på bildet. Medisinene øker stadig, men ikke smertestillende!  Bare alt det andre jeg sliter med.

I dag når mamma så meg var hun overbevist om at jeg hadde forstoppelse! Da tok jeg hendene over ansiktet og pustet tungt ut for jeg visste hva fremtiden ville bringe meg nå, nemlig klyster. Klyster og jeg er ikke spesielt gode venner, ikke i det hele tatt faktisk! Når jeg skulle få det på sykehuset lå jeg og hylte og skrek og mamma måtte holde meg fast.. jeg bare sier det. Jeg var i grunnen en skandalepasient når det kom til sånne ting! Jeg fikk sånne flashback-bilder i hodet som om det var en skrekkfilm. Lydig svarte jeg bare "okei, det er greit" selv om det var alt annet enn greit. Jeg kjente at blodet kokte inni meg og skuffelsen var stor! Jeg kunne heller ikke gjøre som  jeg pleier gjøre når jeg er sint nemlig å hoppe og riste det ut av meg, det hadde gjort veldig vondt, så det var mye sinne i kroppen som ikke fikk komme ut! 


Jeg tok det hvertfal og det ble bedre, men føler meg slapp og dårlig. Ja og så har stripsene begynt å ramle av en etter en i dag og jeg får like mye panikk hver gang, jeg blir ikke vant til å finne et strips med gammelt blod på inni genseren liksom, får helt sjokk! Jaja som dere skjønner har jeg hatt bedre dager, men det betyr ikke at denne dagen ikke kan bli fin!

Kusinen min kommer senere i dag og skal overnatte, solen skinner og det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det!

 

 

OPPTRENING

FØRSTE UKEN

Dagen etter operasjonen satt jeg på sengekanten, det var det første målet. Samme dag sto jeg på gulvet ved sengen en liten stund, det var en ekkel følelse og jeg ble veldig svimmel og kvalm. Tredje dagen gikk jeg en runde på rommet, haha! Ca. 5m. Fjerde dagen tok jeg skrittet ut døren fra rommet og litt ut i gangen. Ca 15m. Fysioterapauten kom med noen øvelser som jeg kunne gjøre mens jeg lå i sengen, disse skal jeg gjøre fortsatt. Femte dagen gikk jeg først en tur på 25m og så gikk jeg en til senere på dagen som var 35m. Sjette dagen nådde jeg det endelige målet bort til undersøkelsesrommet for å måle hvor høy jeg var. Den turen var 60m tur/retur. Syvende dagen gikk jeg ut for å hilse på Kåre stort sett uten prekestol. Den turen var 80m. ( Disse meterene er veldig ca. )


                                                                                                   Fysioøvelser.

ANDRE UKEN

Åttende dagen etter operasjonen gikk jeg i trapp 11 trappetrinn. Niende dagen gikk jeg tur videre bortover til heisen og lekerommet, da snakker vi 100m til sammen! Tiende dagen reiste jeg hjem og gikk til bilen. Jeg fikk også øve meg masse på å sitte i bil denne dagen frem og tilbake fra sykehuset. Ellevte dagen var jeg hjemme og gikk to turer på terrasen ca60m med støtte av arm. Tolvte dagen gikk jeg en tur på terrasen og en liten i gaten. Det ble litt tilbakefall på grunn av at jeg var generelt dårlig. Trettende dagen gikk jeg en tur bort til bingen 80m hver vei! Fjortende dagen gikk jeg over humpen på bingen 100m.

 
                                                                                Her kan dere skimte bingen i enden.


                                                   

TREDJE UKEN

Den tredje uken er den jeg er inne i nå, jeg føler det har gått mye lenger tid enn bare tre uker! Nå for tre uker siden var akkurat mamma pappa og Kine kommet inn på oppvåkningen og jeg lå jeg bare der og var helt vekke! Det er så rart å tenke på. Nå så går jeg tur i gaten tre til fire ganger for dagen. Mellom 200 og 350 m. Det går veldig greit, men gjør litt vondt og jeg blir fort sliten. De første seks ukene så skal jeg bare trene sånn som jeg gjør nå og etter seks uker skal jeg begynne hos fysioterapaut. Senere i dag er målet å gå bort til bonusbesteforeldrene mine som bor helt innerst i gaten. Det er et drastisk mål på ca. 400m hver vei og det krever innsats og hvil en stund der borte, haha! Det blir bra å skifte stue litt. De har også sagt de skal lage bananrullekake ( det beste jeg vet ) og bare det er det jo verdt å gå for :)


                                                            Her er et bilde av min lengste tur hittil bort til det hvite huset i enden.

 

- Ha en fin ettermiddag i solskinnet



 

 



 

 

SVAR PÅ SPØRSMÅL - VIDEO

 Hei!
Nå har jeg laget en video der jeg svarer på de spørsmålene dere har stilt meg den siste tiden. Videoen blir større når du trykker på den. Det er den første videobloggen jeg har laget så det var litt flaut og jeg begynte å le hele tiden for jeg følte meg så dum som snakket til et kamera, men jeg håper dere liker den og svarene.
Ha en fin kveld!
 
 video:rikke svarer p spm 240213 


 

I SAMME BÅT

Hei!
I forgårs var jeg så heldig å få møte Renate som har tatt skolioseoperasjoen i august 2012.
Det var kirurgen som foreslo at jeg kunne snakke med en som har gått gjennom det dette. Jeg angerer ikke et sekund på at jeg takket ja og tok kontakt med henne. Mamma og jeg dro inn dit for å snakke med Renate og moren hennes. Vi hadde tenkt ut masse spørsmål som vi hade lyst å stille, men samtalen gikk så lett og de var veldig flink til å komme med masse informasjon. De var i grunnen ikke nødvendig å stille så mye spørsmål. Jeg fikk til og med svar på ting jeg ikke ante jeg trengte å vite. Renate hadde møtt på noen problemer, hun tålte ikke morfinen + diverse annet, men hun var en veldig tøff og positiv jente. Hun synes operasjonen hadde gått bedre enn forventet.

Det var veldig betryggende å snakke med dem og jeg anbefaler alle som skal operere og som gruer seg til å takke ja og få en kontaktperson!

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Design av:

INGVILD AASHEIM hits