hits




januar 2013


HELGENS BLOGG & STRILEN

Hei!
Det har skjedd noe helt absurd.
I gr fikk jeg nemlig en mail fra blogg.no der detstod at jeg hadde blitt utvalgt til vre helgens blogg. Det vil siatde lager enpresentasjon avmeg og bloggen min som kommerp forsiden av blogg.no! Dette hadde jeg ALDRI trodd at skulle skje og jeg skjnner ikke hvordan de kom over min blogg. Lille meg direkte inne fra Frekhaug liksom. Hun sendte meg noen sprsml. Litt om meg, hvorfor jeg blogger og om diagnosen min. Det kommer med i presentasjonen.

I tilleg hentet mamma meg p skolen i dag og jeg skjnte ikke hvorfor. Jeg satt meg inn i bilen og da sa hun at vi skulle rett til strilen sitt kontor for jeg skulle bli intervjuet og komme i avisen.


At bloggen min skulle f en snn respons hadde jeg aldri sett for meg.
Jeg er veldig takknemlig!

TKE

Hei!
(Jeg skrev jo at jeg skulle legge ut bilder fra teateret i dag, men jeg glemte selvflgelig ta bilder s det fr jeg gjre til helgen!)
Det er veldig mange som spr meg om jeg ikke blir stresset p grunn av at jeg skal hasha mye fravr p skolen fremover og at jeg har hatt det n ogs p grunn av kyssesyken og ja selflgelig blir jeg litt stresset p grunn av det. P en annen side blir jeg ikke det i det hele tatt, det har liksom ingenting si. Det er synd si det, men det er sant. I begynnelsen blejeg helt i sjokk nr legen sa at det ble over en mned borte fra skolen og det tror jeg legen skjnte at jeg var sda sahun til meg at "Det er ikke mye vre borte fra skolen i seks uker nr du kan ha en rett og god rygg for resten av livet." Det er jeg blitt mer og mer enig i, operasjonen er viktig!

Alle tankene mine gr bare medtil forberede meg p operasjonen og alt annet blir bare tkete i forhold. Jeg eri en boble av rare tanker for tiden.Jeg vet at jeg kan f infeksjon, jeg vet at jeg kan bli lam, men jeg vil ta denne operasjonen for jeg er faktisk plaget med ryggen snn som den er n og det kommer bare til bli verre om jeg ikke tar den. Jeg har ftt vekk tanken om at jeg kan d for det skal jeg ikke, virkelig ikke!Det kommer til bli tft og vondt, men nren delandre jenter p min alder har tatt denne operasjonen, s kan jeg ogs! Jeg gruer meg masse og gleder meg litt, gleder meg til det er over. Overlegen sa at jeg kom til g ut fra sykehuset som en helt annen jente og det blir jeg glad av tenke p. Det er nemlig vondt ha en skjev rygg. Jeg synes operasjon er en merkelig ting, at et menneske skal skjre et annet opp og gjre det bedre. Jeg skjnner ikke at noen tr operere andre, ta skalpellen og snitte! Tanken p at jeg faktisk skal ligge p operasjonsbordet med ryggen pen uten at jeg skal ense noenting er ogs litt rar.



Sorry for et litt serist og forvirrende innlegg, men det er snn tankene mine er n. Alt bare svirrer rundt i hodet.
Jeg har bestemt meg for at jeg skal lage et innlegg om selve operasjonen, men jeg skal prve ikke lage det som en kjedelig faktatekst!

Hper alle fr en fin dag videre :-)



SKOLIOSEVENNER

Hei!
Nr jeg startet denne bloggen var det fordi jeg nsket at familie og venner skulle f flge med p hvordan det gr.
Jeg har ftt veldig mange fine kommentarer og oppmuntringer fra dere og det er jeg veldig glad for.
Med denne boggen har jeg ogs ftt bekjentskap til andre som har skoliose. Takket vre Marie www.marieskoliose.blogg.no ( anbefaler ta en titt p den bloggen) har jeg blitt med i en hemmelig gruppe p facebook forpersoner som har skoliose. Der sttter vihverandre, deler erfaringerog backer hverandre opp. Jeg er veldig heldig!Jeg fler virkelig at jeg har gjort det besteut av en litt kjip situasjon.
Om du harskoliose og nsker bli lagt til i gruppen kan du legge igjen en kommentar!



I helgen driver jeg og har forestillinger med teateret, noe som tar all min tid! Jeg skal legge ut bilder av det seneresenere :-)

Hper alle fr en fin dag.


HJERTEVENNER

Hei!

I dag har jeg vrt s heldig f lov til skrive et innlegg p Rikke sin blogg! (Jeg har mast om det)
jeg heter KIne og er den lykkeligestoressteren til Rikke. Ja for Rikke er virkelig den skjnneste (les rareste) jenten jeg vet om. Vi har et spesiellt bnd hun er uten tvil min beste venn, og jeg er hennes pleier hun hvertfall si...



Vi snakker sammen om alt heldigvis, og vi har hjulpet hverandre ut av diverse "kriser" oppigjennom. Det vil si mest minsten da for hun har stadig skelte "Rikke-kriser" .Rikke-kriser er en kriseer typiskRikke rote seg opp i, den kan for eksempel g ut p at hun er litt sen ut dren p vei til skolen for s finne ut atsykkelen er punktert."kunne like godt vrt meg" tenker du, men det som kjennetegner Rikke-krisen mest er mten hun takler den p! Frst har hun et "one man show" ute p trappen, der hun prver fikse sykkelen p mter ingen har sett fr. Det ender gjerne med at hun m legge seg ned litt, ikke p grunn av Iherdig sykkefiksing, men p grunn av tilsvarende latterkrampe! Det er da hun legger p sprang, eller ringer ekstrabesteforeldrene borti gaten "hjelp meg det er kriiise her!" ....Jezz.



Som dere skjnner er rikke en mildt sagt underholdende person vre med. Hun er blid, spr og sinnsykt morsom. Det er ikke bare p teater Rikke spiller teater hvis du trodde det. Vi deler rom, det har vi gjort hele livet. Drlig plass?? nei vi har hvert vrt rom, men hvem vil ligge der nr man kan ha tidenes sleepover-party hver kveld? Not us. Derfor sover vi p "hulaen", det ultraawesomeste rommet i huset. Der serverer vi hverandre de sykeste etterligninger, vitser og andre vittigheter. Vi ler s vi griner hver gang,for nr det gjelder humor er vi to utmmelige kilder.

Jeg har jo alltid visst at Rikke er en fornuftig jente bak den noe userise fasaden. Men med denne bloggen har hun virkelig vist oss alle hvor flink, smart og reflektert hun er. Jeg er utrolig stolt av henne. Haha, det hadde dere vel aldri gjettet...



Jeg var hos farmor og farfar nr rikke fortalte at hun skulle operere. hun var usansynlig cool hr hun sa det: "jeg var jo p sykehuset i dag...?" "jaaa?" sier jeg uten egetlig flge s mye med. jeg visste jo utfallet: korsett. "ja, Jeg mtte operere." Det ble stille noen sekunder. Hun s meg rett inn i ynene mens hun sa det og holdt forsatt fast p blikket mitt, ventet p en reaksjon. Jeg kjente trene presse p, men siden jeg s at hun taklet det s bra ville jeg ikke skremme henne. Jeg klemte henne ganske hardt og sa at det kom til g fint, eller noe lignende, fr jeg gikk ut p badet. Der grt jeg. ikke fordi jeg var redd men fordi jeg synes synd p henne. Jeg synes det varforferdelig uretferdig. Hun har nemlig knekt armen uttallige ganger, vrt innlagt p sykehus for Borrelia, og vrt syk av og p en god stund. N har hun jo ogs ftt kyssesyke og n nr den endelig begynner slippe taket, skal hun operere om 10 dager. Med tanke p at jeg aldri har brukket et bein i kroppen, begynner skjevfordelingen bli ganske skeiv. Skjevere enn Rikkesin ryggrad faktisk. Oh yes...



Etter den tappre mten hun fortalte meg om operasjonen p har det jo selvsagt gtt mye opp og ned. Hun tenker en del p narkosen, jeg tenker mest p at hun skal ha vondt, for det hater jeg. Hun har hatt en del sprsml og usikkerheter og jeg har prvd mitt beste informere og betrygge henne. Det har vrt godt for meg ogs, for daharjeg fttgjennta for meg selv mange ganger at dette kommer til orde seg. Det gjr det jo.Det viktigste jeg kan gjre er vre der for henne, og holde henne i hnden. Og det gjr jeg til verdens ende! <3

Jeg elsker deg, Rikke!<3

HODET OVER VANNET

For klare tenke positivt m jeg jobbe beinhardt med meg selv.
Jeg var veldig redd for d. Det var det frste jeg tenkte, at jeg kom til d. Det hres jo helt patetisk ut, men det var faktisk det som kom opp i hodet mitt. Etter at legen hadde sagt at han ikke kunne garantere meg livet sa han ogs at det vrste som kunne skje var at jeg ble lam og da svarte jeg " ja, men det gr heltfint!" for jeg var s lettet over at jeg hyst sannsynelig kom til overleve, haha! N skal det sies at det ikke gr en dag uten at jeg tenker negativt om operasjonen, men da tar jeg i bruk noen teknikker for unng at jeg drukner i de dumme tankene mine! Det jeg gjr er:

  • Jeg lager et skjema som ser slik ut



S skriver jeg inn positive tanker jeg har og negative og veier opp mot hverandre og da ser jeg at det ikke er vits i ha de negative tankene.

  • Det jeg gjr hele tiden er fokusere p den lille prosenten, det er ikke lurt.
    Det vil si at det er kanskje 99% sjanse for overleve og likevell klarer jeg virkelig tenke p den ene lille prosenten.Med den tanken gjr jeg ikke noe mer spesielt med enn bare si til meg selv at det er tpelig tenke snn. Bare nr jeg skriver det skjnner jeg jo at det er galt.

  • Hver kveld fr jeg gr legger meg gr jeg p badet og snakker med meg selv. N tenker du sikkert "okeeei, Rikke litt schizofren eller?" ,men helt serist s hjelper det. Jeg gr gjennom alt som skal skje, negative tanker jeg har hatt den dagen o.s.v Jeg m gjre det, hvis ikke s graver jeg meg ned i drlige tanker og s gr det ut over andre og det vil jeg jo selvflgelig ikke!

  • Det er utrolig viktig snakke om ting som er vanskelig. Jeg har mange rundt meg som jeg snakker med om ting blir vanskelige og det er jeg veldig glad for. Det g inne med flelser er noe som ikke er godt for noen.

  • Det siste jeg gjr er bare skrive ting opp. Det gir meg veldig klarhet i hvordan jeg egentlig fler det.



Jeg har tenkt p at det er litt dumt at jeg ikke har operert noe fr og s m jeg bare hoppe i en stor operasjon frste gangen. Hadde jo vrt fint tatt blindtarmen eller noe bare for ve meg litt. Det mener jeg ikke, eller vet ikke. N er det hvertfall snn det er og det m jeg bare jobbe meg gjennom.


PREOPERATIV DAG


Hei! I gr var jeg p preoperativ dag og det var ikke sille som jeg trodde det kom til bli.

Nr vi kom til sykehuset var det dette som mtte oss:



Sykehus er veldig forvirrende spr du meg, men vi fant selvflgelig frem. Jeg hadde en base nr jeg var der. Alle som skal p preoperativ kommer inn p et rom,et venterom. Du er der mellom alle testene og samtalene du skal p.Det frste de gjorde var mle hvor hy jeg var, vekten, blodtrykket og pulsen. Alt det var helt fint, heldigvis!



Etter det skulle jeg inn til en turnuslege som stilte meg masse sprsml. Hun skulle ha informasjonen til jeg skulle legges inn p sykehuset.Samtalen med kirurgen var etter det, han fikk jeg stille sprsml til. Sykepleierene gav meg et skjema jeg kunne fylle ut om jeg ville vre med p forskning, og det ville jeg selvflgelig! Det gikk p hvordan jeg har det n i forhold til plager og snn. Jeg fr skjemaet igjen etter 3 mneder for fylle det ut p nytt, det er bare for at de skal se en bedring.





Etter det skulle jeg snakke med anestesilege og han forklarte meg om narkosen og smertestillende etterp. Han spurte meg ogs om jeg ville ha beroligene fr jeg ble trillet ned. Det sa jeg ja til, men angret litt nr jeg fikk vite hvordan det blir tatt. Jeg gjrdet selv ogtar det med en spryte( uten nl selvflgelig ) bak i halsen og s m jeg svelge med en gang for det smaker s forferdelig. Det gr nok fint. Jeg snakket ogs med overlegen om hva de skulle gjre under operasjonen. Det orker jeg ikke g mer inn p n, jeg skal se om jeg klarer manne meg opp til lage et innlegg om det senere.



Anestesilegen tegnet opp hvor de skulle stikke inn veneflonen, og hvor jeg da mtte feste bedvelsesplaster.

Etterhvert skulle jeg over til barneklinikken for ta test av lungene mine og det er noe av det kuleste jeg har opplevd- Ok det var kanskje ta litt i da! Men vi gikk i undergangen under sykehuset. Det var mange rare ting der nede og folk kjrte veldig sm biler. Hvis jeg forstod henne riktig kunne det ogs kjre ambulaser der. Det var masse senger som de ikke brukte der og det var bare et utrolig rart sted. Jeg tuller ikke nr jeg sier at jeg var for fascinert til ta bilder. Etterhvert som vi gikk kom det fler og fler figurer p veggene og da skjnte jeg at vi nrmet oss. Lungekapasiteten var litt under forventet, men det kom jo ikke som et sjokk.



Da jeg var ferdig med det fikk jeg omvisning p avdelingen jeg skulle ligge p, det var utrolig koselig. Jeg skal ligge p barnekirugisk avdeling. Det er figurer p veggene og maling ifine farger. Det er forskjellige farger utenfor drene og bilder p veggene av bamser som blir underskt. Det at det er barnslig der gjr det mye mer hyggelig og tryggere spr du meg.







Jeg snakket med fysioterapauten der, det er hun som skal hjelpe trene meg opp igjen. Hun advarte meg om at jeg kom til synes hun var skikkelig irriterende og hun sa jeg kom til tenke " der kommer fysioterroristen" Haha! Det frste jeg skal klare er f lungene sterke igjen ved blse i en flyte (som ikke lager lyd, vel merke). Det er fordi jeg fr hjelp til puste de frste dagene. Etter det skal jeg klare sitte p sengekanten og deretter klare g. Det er heltabsurd tenke p at jeg snart skal bli s drlig og deretter s bra. Jeg snakket ogs med en veldig betryggende sykepleier om alt som skal skjeetter operasjonen. Hun ga meg ogs Emla plaster ogtre paraceter jeg skal ta klokken seks om morgenen.Jeg skal ta Emla plasterene fordi det gjr vondt f veneflon, jeg vet ikke hvorfor jeg ta paracetene.



Det siste jeg gjorde var rntgen og det tenkte jeg at ikke var noe problem s jeg var ikke noe nervs for det. Jeg fikk p meg en sykehusskjorte og tok frst rntgen stende. Det var helt greit det. Nr de hadde sett bildene sa de at de skulle ta noen bilder til og at de skulleheise opp platen jeg stod p. Nr jeg haddeblitt heist litt opp kjente jeg at platen bak meg begynte g bakover og de sa jeg mtte lene meg til den platen. Det vil si at jeg ble heist opp og lagt ned fra stende stilling og det var veldig skummelt synes jeg. Jeg hadde ingenting holde meg i heller. Nr jeg var i liggende stilling skulle de rette opp ryggen som de sa og det gjorde forferdelig vondt. Jeg fant et bilde av det p google.



Det ser kanskje ikke s ille ut, men det gjorde veldig vondt. Jeg hadde hndkler under meg da som var krllet stramt sammen og var stein hard i stedet for den rde "puten" som hun har. De gjr dette for se hvor mye de skal rette opp.

Det var en spennende dag med masse informasjon. Alle jeg mtte var veldig hyggelige. Jeg kan ikke si at n gleder jeg meg til vre p sykehuset, men det er litt greiere n som jeg vet hva jeg gr til. Etter dette drovi til farmor og farfar og der sovnet jeg delvis fordi hodet mitt var fullt av tanker og informasjon, men mest fordi at jeg har klart f kyssesyken opp det hele. Jeg vknet ikke frdet varfem minutter til jeg skulle ut dren og p teater, s i dag er jeg helt utslitt. I dag er det en uke og seks dager til jeg skal operere,3 dager til premiere p teateret, jeg m bli frisk fra kyssesyken og jeg har masse gjre p skolen ogsi og med at jeg har vrt syk lenge. Jeg har veldig mange tanker oppi hodet for tiden, men prver s godt det lar seg gjre tenke positivt.



TAKKNEMLIG

Hei og god morgen!
Jeg er ddstrtt! Jeg skal avgrde p sykehuset n p preoperativ post. Vi m vre der klokken tte. Er ikke sikker p om jeg kan lage et innlegg om det i dag for jeg skal p teaterving etterp, men hvis ikke kommer det i morgen!
Jeg vil bare si tusen takk til dere som leser bloggen min og sender meg koselige meldinger og kommentarer her, p facebook og p mobil! Jegblirutrolig glad for det, dere er herlige! P sykehuset i dag skaljeg ta blodprver, rntgen,lungekapasitet test, snakke med anestesilege og kirurg ( Kirurgen er den stakkars legen som fortalte meg at jeg skulle operere og som jeg forlot med mascaraen gnidd utover, lovely! Jeg skal virkelig vre blid som en sol n )og se avdelingen der jeg skal legges inn. Det blir en spennende dag og jeg har blandedeflelser!

- Hper dere fr en fantastisk dag

SNN HAR JEG DET



Hei! Jeg har jo allerede fortalt dere hva skoliose er , men jeg tenkte skrive litt om min historie.

Det hele startet forganske lenge siden der jeg flte at det var noe galt med pusten min og jeg var veldig mye svimmel. Noen ganger flte jeg meg s drlig at jeg ikke kunne g p skolen.Mamma og pappa skjnte ingenting for jeg hadde jo ikke vondt i halsen og jeg var heller ikke kvalm. Jeg var ikke vanlig syk. Det var bare at jeg var utrolig svimmel, s svimmel at jeg ville bare legge meg ned og lukke ynene. Nr dette med pusten hadde pgtt en stund bestemte vi oss for g til legen for en astmatest. Den var negativ og jeg flte meg veldig dum. Jeg tenkte at kanskje dette bare er noe jeg innbiller meg og hadde utrolig drlig samvittighet for alt jeg hadde stelt i stand.



Psken 2011 dro vi til Spania hele familien. Vanskene med pusten var der fortsatt, men jeg hadde innfunnet med med at det var snn det var. I syden valset jeg selvflgelig mye rundt i bikini og det var da vi merket at det var noe galt med ryggen min. Det var farmor somoppdaget det. Hun spurte om jeg hadde sltt meg eller falt for jeg var s hoven p den ene siden mente hun. Jeg svarte bare at det hadde jeg ikke og tenkte ikkenoe mer over det fr vi kom hjem igjen. Mamma og pappa hang seg mer og mer opp i det. Vi s til slutt at det var noe som stakk ut p hyre side og bestemte oss med en gang for at vi skulle g til legen - igjen.



Jeg husker ikke s mye av selve legebesket, men jegble henvist til Unilabs. Det tok vel noen uker fr jeg fikk komme dit for ta rntgen av ryggen. I mellomtiden mens jeg ventet gikk jeg til Fysioterapaut, det gjr jeg enda.Etter en eller to ukers tid fikk jeg ta rntgen og de tok bilder av ryggen i mange forskjellige stillinger. Jeg skjnte egentlig ikke hvorfor jeg mtte gjre alt dette og heller ikke at det skulle vre noe galt. Jeg fortsatte g til fysioterapaut. Jeg ble innkalt til legen igjen og da sa hun at jeg hadde skoliose.Resultatet av rntgenbildene viste at ryggen min var 40 grader skjev.Jeg hadde blitt henvist til Haukeland for snakke om hvordan de ville behandle meg.



Da jeg kom p Haukeland kom jeg frst inn p barneavdelingen for ta nye bilder. Deretter skulle jeg snakke med enlege p Ortopedisk avdeling. Jeg var blitt fortalt av familien at selvflgelig skulle jeg ikke operere og jeg skulle sikkert bare f et korsett eller noe snn. S jeg fikk helt sjokk nr jeg fikk vite at jeg mtte opereres. Han sa at ryggen min var 57 grader skjev da. Frste reaksjonen min var begynne grte og jeg synes forferdelig synd p han legen. Jeg husker ikke en ting av hva han sa bortsett fra at jeg skulle operere selflgelig. Jeg husker at jeg spurte om jeg kom til d, haha! Det at han svarte "jeg kan ikke garantere deg noe" gjorde ikke situasjonenen bedre. Nei, uff jeg vet ikke hva han m tenke om meg!



Da farmor og jeg kom ut fra sykehuset, husker jeg at jeg sa "Det er bra det er sol i dag da hvertfall."Det var nemlig en nydelig dag og det hjalp meg til tenke lysere tanker. P sykehuset blir det mer skummelt, s nr jeg kom ut prvde jeg bare tenke p det positivet som for eksempel at jeg blir hyere! Jeg ringte til rundt til familien min og fortalte det med en gang og etterhvert til vennene mine.Alle har vrt helt fantastiske og stttet meg hele tiden. Selvflgelig er jeg redd og selvflgelig gruer jeg meg veldig mye, jeg har drlige dager og gode dager. Jeg klarer meggreit takket vre at jeg har s mange fine, gode mennesker rundt meg.

RYGGEN MIN

Hei! N harvi tatt noen bilder av ryggen min snn som den er n og jeg ser at det er en grunn til at jeg skal operere.

P dette bildekan dere seat ryggraden min tar en svipptur innom skulderbladet p hyre side.




Her ser dereden "friske" siden som errelativt normal og s kan man se skulderbladet som er presset ut p den andre siden.



Herhar jeg mye mer og alt for mye svai i ryggen.

Her byer jeg meg fremover. Den skjeve ryggraden presser skulderbladet mitt ut og brystkassen frem.

Alt dette har legen sagt at de skal fikse opp i under operasjonen. Jeg nsker dem lykke til med det:-)


















HVA SKOLIOSE ER

Hei! Jeg skal prve s godt jeg kan forklare dere hva skoliose er.
Jeg m helt rlig innrmme at jeg ikke har satt meg skikkelig inn i hva skoliose erfr jeg startet denne bloggen for jeg synes det erlitt ekkelt.
Uansett, skoliose er en tilstand der ryggraden roterer rundt sin egen akse samtidig som den krummes sideveis, oftest i en S-form eller C-form. Legen har ikke sagt det, men utifra rntgenbildene tror jeg at jeg har C-form. Aller hyppigst utvikles Skoliose i 10-15 rs alderen. Det er i all hovedsak hos jenter atskoliosen utvikler seg s mye at den blir behandlingstrengene, og den regnes derfor som en kvinnesykdom.

RSAK

Selv om det forskes p er det ingen som vet grunnen til at noen fr skoliose. og den kan ikke forebygges.De spr jo personer som har skoliose sprsml, meg spurte de om det var noen andre i familien min som hadde det ( Verken mamma, pappa eller ssteren minhar det. Eneste i familien som har det er fetteren min, men han harbare 7 grader eller noe.). De kan sprre om luftveisplager og hjertesykdom. Men om det gr i arv eller om det har noe si med luftveisplager og hjertesykdom er ikke kjent.

PLAGER

Deformeringen kan blant annet fre til trykk p lunger og andre indre organer, nakke- hodepine, muskelplager og stivhet.

BEHANDLING

skoliose behandles dersom kurven er over 20 grader. I de aller fleste tilfeller behandles dette med et korsett fram til skjelettet er utvokst.


Snn kan et korsett se ut. Den kan ogs vre mer solid. Det sprs jo helt hvordan skoliosen er.
I noen tilfeller m man operere, snn som jeg. Jeg tror det er hvis ryggen er over 40 grader skjev at operasjon blir anbefalt.
Det er veldig gode prognose, men det er lang opptreningstid.

N vet dere litt mer om hva skoliose er og jeg ogs!
om dere har noen sprsml er det bare til stille de i kommentarfeltet.
Dette var jo litt genererell informasjon, s jeg kommer til lage et innlegg om hvordan min skoliose er og hvordan vi oppdaget det.



INFORMASJON

Hei. Jeg heter Rikke og er 15 r. Jeg bor i Meland litt utenfor Bergen. For under et r siden fikk jeg diagnosen skoliose, det er en genetisk feil i ryggen som gjr at ryggraden vrir seg og vokser skjevt. Jeg kan forklare det bedre i et senere innlegg. For meg var det ikke noe annet gjre enn operasjon og n nrmer den seg veldig, s tanken bak denne bloggen er atfamilie og vennerskal kunne flge med tiden fr operasjonen, nr jeg er p sykehuset og tiden etterp. Jeg har familie som bor litt spredt og ikke alle har mulighet til vre her, men jeg vet at de kommer til lure veldig p hvordan det gr og da er det bedre for meg og for dem at jeg lager denne bloggen s de kan flge med p. Jeg hper selflgelig ogs at bloggen vil hjelpe andre i samme situasjon. Jeg lover at dette ikke skal bli noe klageblogg for da er det jo bare kjipt lese den,men jeg kommer til vre rlig om hvordan jeg har det frem mot og etter operasjonen. Denne bloggen hjelper ogs meg til sortere tankene mine.

Jeg hper at bloggen min vil vre til glede og nytte for familie, venner og andre som lurer p hvordan jeg har det.

Velkommen til min blogg!

Dette er den frste posten p min nye blogg ;)

Design av:

Ingvild Aasheim