februar 2013


ARRET MITT

Det er frivillig og se disse bildene og jeg advarer mot sterke scener, haha :)

 


                                                                                                   PÅ SYKEHUSET


                                                                                                          I DAG

I dag kunne jeg egentlig tatt av bandasjen og gått uten, men siden jeg er en pyse og freaker ut når jeg finner strips her og der velger jeg og bevare det på bare litt til! Når jeg ikke har bandasje så går jeg helt stivt og rører meg nesten ikke! Jeg føler at alt er annerledes, men det er bare psykisk.Jeg er virkelig på bedringens vei nå. Fri fra urinveisinfeksjon og magen er også bedre! Nå kan jeg kun konsentrere meg om å bli bedre i ryggen og trene normalt og det er en god følelse :)

 

NOEN DAGER ER VERRE ENN ANDRE

I natt har jeg nesten ikke sovet i det hele tatt på grunn av store smerter i magen. Jeg sov i to timer og på de to timene klarte jeg å få tidenes værste mareritt. Jeg våknet veldig brått og satt meg automatisk opp i sengen, men glemte at jeg hadde tatt en stor ryggoperasjon og at jeg har en helt spesiell måte å reise meg opp på som jeg skal fortsette med i et år, så det smalt godt i ryggen og jeg la meg pent ned i sengen igjen. Jeg skjønte at dette ikke var en dag som kom til å gå inn i historien som fantastisk! 



Jeg skulle ned på badet for å stelle meg litt og da er beina mine bare stive og jeg går lik en robot vil jeg si. Mistenker sterkt at jeg kanskje presset meg selv litt hardt i går! Da jeg kom på badet visste jeg ikke helt om jeg skulle kaste opp, gå på do, le eller gråte! Så det ble en blanding. 

Så var det tid for frokost, men bare det å se på maten gjorde at jeg ble dårlig så jeg lot vær å spise noe å heller legge meg ned igjen. Jeg måtte da bite i det sure eple og sende melding til en vennine av meg og si at hun ikke kunne komme ned å besøke meg som planlagt! Da syntes jeg vanvittig synd i meg selv og hørte på "Pearl" av Katy Perry på spotify og tolket teksten på min egen måte! Da var livet miserabelt, haha! Jeg  lå i sengen og vred meg av smerte! I går hadde vi en mistanke om at det var forstoppelse jeg hadde, så her er medisinene jeg tok før jeg la meg:




Bactrinene kom ikke med på bildet. Medisinene øker stadig, men ikke smertestillende!  Bare alt det andre jeg sliter med.

I dag når mamma så meg var hun overbevist om at jeg hadde forstoppelse! Da tok jeg hendene over ansiktet og pustet tungt ut for jeg visste hva fremtiden ville bringe meg nå, nemlig klyster. Klyster og jeg er ikke spesielt gode venner, ikke i det hele tatt faktisk! Når jeg skulle få det på sykehuset lå jeg og hylte og skrek og mamma måtte holde meg fast.. jeg bare sier det. Jeg var i grunnen en skandalepasient når det kom til sånne ting! Jeg fikk sånne flashback-bilder i hodet som om det var en skrekkfilm. Lydig svarte jeg bare "okei, det er greit" selv om det var alt annet enn greit. Jeg kjente at blodet kokte inni meg og skuffelsen var stor! Jeg kunne heller ikke gjøre som  jeg pleier gjøre når jeg er sint nemlig å hoppe og riste det ut av meg, det hadde gjort veldig vondt, så det var mye sinne i kroppen som ikke fikk komme ut! 


Jeg tok det hvertfal og det ble bedre, men føler meg slapp og dårlig. Ja og så har stripsene begynt å ramle av en etter en i dag og jeg får like mye panikk hver gang, jeg blir ikke vant til å finne et strips med gammelt blod på inni genseren liksom, får helt sjokk! Jaja som dere skjønner har jeg hatt bedre dager, men det betyr ikke at denne dagen ikke kan bli fin!

Kusinen min kommer senere i dag og skal overnatte, solen skinner og det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det!

 

 

OPPTRENING

FØRSTE UKEN

Dagen etter operasjonen satt jeg på sengekanten, det var det første målet. Samme dag sto jeg på gulvet ved sengen en liten stund, det var en ekkel følelse og jeg ble veldig svimmel og kvalm. Tredje dagen gikk jeg en runde på rommet, haha! Ca. 5m. Fjerde dagen tok jeg skrittet ut døren fra rommet og litt ut i gangen. Ca 15m. Fysioterapauten kom med noen øvelser som jeg kunne gjøre mens jeg lå i sengen, disse skal jeg gjøre fortsatt. Femte dagen gikk jeg først en tur på 25m og så gikk jeg en til senere på dagen som var 35m. Sjette dagen nådde jeg det endelige målet bort til undersøkelsesrommet for å måle hvor høy jeg var. Den turen var 60m tur/retur. Syvende dagen gikk jeg ut for å hilse på Kåre stort sett uten prekestol. Den turen var 80m. ( Disse meterene er veldig ca. )


                                                                                                   Fysioøvelser.

ANDRE UKEN

Åttende dagen etter operasjonen gikk jeg i trapp 11 trappetrinn. Niende dagen gikk jeg tur videre bortover til heisen og lekerommet, da snakker vi 100m til sammen! Tiende dagen reiste jeg hjem og gikk til bilen. Jeg fikk også øve meg masse på å sitte i bil denne dagen frem og tilbake fra sykehuset. Ellevte dagen var jeg hjemme og gikk to turer på terrasen ca60m med støtte av arm. Tolvte dagen gikk jeg en tur på terrasen og en liten i gaten. Det ble litt tilbakefall på grunn av at jeg var generelt dårlig. Trettende dagen gikk jeg en tur bort til bingen 80m hver vei! Fjortende dagen gikk jeg over humpen på bingen 100m.

 
                                                                                Her kan dere skimte bingen i enden.


                                                   

TREDJE UKEN

Den tredje uken er den jeg er inne i nå, jeg føler det har gått mye lenger tid enn bare tre uker! Nå for tre uker siden var akkurat mamma pappa og Kine kommet inn på oppvåkningen og jeg lå jeg bare der og var helt vekke! Det er så rart å tenke på. Nå så går jeg tur i gaten tre til fire ganger for dagen. Mellom 200 og 350 m. Det går veldig greit, men gjør litt vondt og jeg blir fort sliten. De første seks ukene så skal jeg bare trene sånn som jeg gjør nå og etter seks uker skal jeg begynne hos fysioterapaut. Senere i dag er målet å gå bort til bonusbesteforeldrene mine som bor helt innerst i gaten. Det er et drastisk mål på ca. 400m hver vei og det krever innsats og hvil en stund der borte, haha! Det blir bra å skifte stue litt. De har også sagt de skal lage bananrullekake ( det beste jeg vet ) og bare det er det jo verdt å gå for :)


                                                            Her er et bilde av min lengste tur hittil bort til det hvite huset i enden.

 

- Ha en fin ettermiddag i solskinnet



 

 



 

 

SVAR PÅ SPØRSMÅL - VIDEO

 Hei!
Nå har jeg laget en video der jeg svarer på de spørsmålene dere har stilt meg den siste tiden. Videoen blir større når du trykker på den. Det er den første videobloggen jeg har laget så det var litt flaut og jeg begynte å le hele tiden for jeg følte meg så dum som snakket til et kamera, men jeg håper dere liker den og svarene.
Ha en fin kveld!
 
 video:rikke svarer p spm 240213 


 

OVER NESTE HUMP

Hei!
I går var jeg ute på en liten tur og da nådde jeg mitt neste mål noe som var over neste hump på bingen!


                                                                          1. målet


                                                                          2. målet
                                                     

Jeg har blitt forferdelig opptatt av personlige rekorder og slike ting denne perioden jeg trener meg opp igjen.
Jeg får nesten en liten tvangstanke om at jeg må gå litt lenger enn det jeg gjorde sist. Jeg går fortsatt med overkroppen vendt veldig til venstre og det ser så klønete ut, men jeg prøver så godt jeg kan å rette meg opp og det går litt bedre.  

I dag er jeg i BA faktisk og her kan dere lese saken på nett: http://www.ba.no/nyheter/article6516286.ece

BILDER - DAG FOR DAG PÅ SYKEHUSET

 




 5. februar


6. februar.


7. februar.


8. februar.

9.februar.

10. februar.


11. februar.


12. februar.


13. februar.


 

14. februar.


15. februar

MAMMA & RIKKES TEGNETIME

Denne perioden som jeg er inne i nå merker jeg at gjør meg mye sterkere som person. Noen dager har jeg følt at alt har gått på skinner og andre dager at absolutt ingenting går som det skal! Sånn er det. Det er veldig viktig å snakke om ting som er vanskelig, jeg får ikke sagt det nok ganger. Hvis du går inne med veldig masse følelser blir det for mye og til slutt sprekker du! Tro meg.

I dag så har mamma og jeg hatt en liten tegnetime. Vi skulle prøve å tegne følelsene våre før og etter operasjonen! Det var vanskeligere enn vi trodde for å si det sånn. Tegneskillsene våre er heller ikke de beste, haha! Men så var det ikke det som var poenget heller da. Poenget var at vi skulle få ut tanker samtidig som vi hadde det morsomt! Vi satt oss fra hverandre og begynte å tegne. Vi skulle ikke se på hverandres tegninger før de var ferdige!

Her er min tegning:



Her er mamma sin tegning:



Etterpå snakket vi selvfølgelig om det og forklarte hverandre hva vi hadde tenkt med bilde.
Det var bra for oss begge to! Det er mange tanker som svirrer rundt og du kan fort miste motet når du er i en sånn situasjon.
Mamma og pappa har vært veldig opptatt av syken min oppi det hele og det er jeg veldig glad for. Det er minst like viktig som det fysiske!

"-Ha en bra kveld!

MYSTERIET MED CENTIMETRENE

Hei!                                                                                                                                                                                                                                                                   Jeg har bladd tilbake i arkivet i dag og jeg synes det er morsomt å lese hva jeg tenkte før operasjonen og sammenligne det med hvordan ting faktisk ble! Jeg hadde jo masse tanker og hele meg var bare et eneste stort spørsmålstegn. 

Dagen før jeg dro til sykehuset målte mamma hvor høy jeg var og skrev det rett på dørlisten. Jeg gledet meg veldig til å måle meg på nytt og ha den deilige følelsen av å være ferdig med operasjonen. Samme kveld som jeg kom hjem fra sykehuset målte mamma meg på nytt og her ser dere resultatet: 


Hun sier hun aldri skal fjerne det ♡ 

 

4.februar var jeg 158 cm og 15. februar var jeg 162 cm.
Da jeg var på preoperativ dag ble jeg målt til 159,5 og da to uker senere når mamma målte meg ble jeg bare 158! Dette er for meg et mysterium, jeg tenker skikkelig mye over det. Altså har jeg sunket 1 cm på to uker, er det mulig? Mamma kan jo ha vært skikkelig dårlig til å måle meg også da selvfølgelig, men det er også litt rart for hun kontrollmålte mange ganger! Dette ble litt mye tall og sånn, så jeg skal slutte å forvirre hjernene deres! Jeg stoler uansett på at min egen måling stemmer og at jeg herved har blitt 4 cm lenger... Positviteten lenge leve :)

Når jeg bladde i arkivet i dag kom jeg på at det hadde vært lurt å lage et innlegg om hvordan jeg oppfattet sykehusoppholdet og alt som fører med, så det skal jeg gjøre. Det eneste problemet er at det er veldig mye å skrive og jeg kan ikke sitte så lenge. Derfor lurer jeg på om jeg skal lage en videoblogg om akkurat det, samtidig synes jeg at det er litt kleint, så jeg må tenke litt på det. 

-Ha en strålende aften! 

 

                                                                                                  

KLIPPEKORT HOS LEGEN

 

Hei skjønnesnillegreie lesere!

Altså, i dag var dagen jeg skulle gi dere full rapport på hvordan dagsplanen har gått! Dere er vel spente! Jeg kan si med en gang at ingenting har gått etter planen hittil i dag! Nå små ler du litt og tenker "Det var det jeg trodde kom til å skje", men de som kjenner meg vet at i tillegg til å være vimsete så er jeg også over gjennomsnittet uheldig. I dag var det det siste som slo inn.

Jeg måtte jo inn igjen på sykehuset på grunn av magen den fredagen jeg ble skrevet ut. Medisinene for urinveisinfeksjonen har hjulpet mot slappheten, men vondten i magen har murret hele tiden noe som er utrolig irriterende! I dag leverte vi en "sjekkprøve" som ga fullt utslag og jeg må nå begynne og ta fire tabletter om dagen i tillegg til medisinen for ryggen! 

Det var for så vidt greit nok med mer medisin så lenge det hjelper. Det verste var at jeg måtte være med på legekontoret. Vi sa på forhånd at jeg har operert ryggen nettopp og kan ikke sitte lenge og at jeg derfor trenger en seng. Det sa de at ikke var noe problem, så da noen timer senere dro vi til legekontoret her på Frekhaug. De hadde selvfølgelig ikke en seng, men en hard undersøkelebenk. Jeg tenkte "skal jeg ta sjansen på å legge meg ned?" Men det hadde gjort for vondt. Jeg bestemte meg for å sitte og avlaste det med å stå og gå litt, men jeg satt mest. Det var vondt og veldig slitomt. I tillegg så hadde mamma og jeg dusjet før på dagen noe som er et prosjekt i seg selv så i dag er ryggen helt ødelagt og jeg ligger strak på sofaen. Festlig!

 

Over til et lysere tema: I går tok jeg steget over hompen på bingen! Det har vært målet mitt lenge, så nå må jeg finne et nytt. Jeg har alltid sett for meg at det er en målstrek, haha! Hvis du tenker når du ser dette bildet at "oi, hun er vendt så mye til venstre at det ser ut som at hun skal velte når som helst", så er det riktig. Eller det er ikke riktig at jeg skal falle når som helst siden jeg har jo full kontroll, ehee! Men, ja jeg er veldig vendt til venstre og det kommer til å komme seg :) Det er bare det at når jeg har vondt tør jeg ikke helt å rette meg opp.

Bente-Line (journalisten fra BA) ringte meg også i dag. Det er jeg veldig glad for fordi da de besøkte meg på sykehuset, ga jeg bare korte svar! Intervjuet kommer i avisen på lørdag, så løp og kjøp ;)                                                                                                                 
Jeg skal lage et innlegg om dagsplanen en dag jeg følger den!

-Ha en fin kveld!

 





 

 

                                                                                                    

 

 

SPENNENDE LIV?

Hei!                                                                                                                                                                                                                                                              Som Som dere leste i forrige innlegg blir det litt emosjonelt for meg å komme hjem fra sykehuset. Det er først nå jeg skjønner helt hva jeg har gått gjennom. Når jeg var på sykehuset gikk alt i ett og alt ble gjort av seg selv på et slags vis, altså det var fagfolk rundt meg som passet på meg hele tiden. Nå må jeg ta ansvaret selv. Jeg må venne meg til hverdagen her hjemme og finne meg i at faktisk så kan ikke jeg gjøre som alle andre uansett hvor mye jeg ønsker det. Det siste er kanskje det verste!

Jeg kan naturlig nok ikke dra på skolen på en stund. Det vil si at jeg bare er hjemme. Så for at jeg ikke skal gå på veggene har pappa og jeg laget en ukeplan eller dagsplan. Jeg er den verste i hele verden på å kjede meg skjønner dere! Sånn ser ukeplanen min ut:

Jeg må le litt når jeg ser på denne planen for det ser ut som en sånn leirskoleoversikt med klokkeslett og det hele. Uansett, sånn er livet mitt for tiden! Jeg har brukt helgen på å finne ut av hvordan jeg skal gjøre ting hjemme. Finne den beste liggestillingen, sittestillingen, hvor det er best å gå på tur, øvd på å gå i trapper og ikke minst begynne å spise litt mer normalt igjen. Når jeg skal gjøre hverdagslige ting må jeg tenke litt annerledes, men alt går seg til! 

Etter du har lest dette innlegget og sett ukeplanen tenker du sikkert  "Wow, Rikke må jo være kjempeordentlig og fornuftig" , men altså nei! Kast bort den tanken, haha! De som kjenner meg vet at jeg kan være så vimsete at det faktisk er irriterende! Med det sagt så vil selvfølgelig gi dere en rapport på om jeg har klart å følge min egen dagsplan.. jeg kan ikke si at jeg har en skikkelig god følelse på det, men jeg skal gjøre mitt beste :)

-Håper alle får en fin kveld
                                                                            

 

 

KJENNER DU AT DET ER MOTVIND, RIKKE? DU STÅR HER FORTSATT..

..sånn er det i livet også. Du møter motgang, men det er ingenting du ikke klarer og du kan støtte deg på meg, sier kine mens hun holder rundt meg. Vi var ute på en liten kveldstur. Tårene mine trillet, jeg føler meg så liten, hjelpeløs, sårbar og redd. Regnet pisker meg i ansiktet og vinden slår ut pusten, men Kine bare holder meg inntil seg og jeg får pusten tilbake. Hun tar vekk håret mitt og ser meg rett inn i øynene. Du er en engel på jorden, sier hun og smiler til meg. 



NÅ HAR JEG KOMMET HJEM IGJEN...IGJEN!

Hei!
Jeg begynnte så friskt å skrive dette dette innlegge selv, men jeg klarte rett og slett ikke å sitte oppe så lenge. Derfor har jeg i stedet for sagt alt Kine skal skrive.
først av alt vil jeg bare takke for alle koselige meldinger jeg har fått, her på bloggen, via meldinger og på facebook. Jeg har naturlig nok ikke klart å svare alle, men dere skal vite at jeg leser og blir glad for alle meldingene jeg får. Tusen takk!
Det ble ikke noe blogging i går og det er sikkert mange som lurer på hvorfor. Alt gikk ikke helt etter planen skjønner dere!
Vi kom hjem klokken ti over ett på på dagen og alle var veldig fornøyd. Kjøreturen gikk overraskende bra! Jeg skal innrømme at det var litt flaut å kjøre supersakte i svingene, styre unna de fleste bekkalokkene og kjøre 15 km/t i rundkjøringene, men sånn måtte det nesten bare bli.

 

Vi var vel kanskje hjemme i tre og en halv time før jeg måtte inn igjen på sykehuset. Jeg hadde så vondt i magen at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ble sendt inn på akuttmottaket for at utredningen skulle gå fortere. Jeg skjønte ganske fort at de tenkte jeg hadde fått blindtarmbetennelse. Flott, tenkte jeg. Dette er det bare jeg som får til. De tok veldig masse tester av meg før de sa at jeg måtte opp igjen på barnekirurgisk, for en gastrokirurg måtte kjenne på magen. Han kunne konstantere at det ikke var blindtarmbetennelse, og at det ikke ble nødvendig med operasjon. Jeg var så lettet at jeg kunne hoppet rundt på gulvet, hadde det ikke vært for at jeg forsatt hadde vondt i magen og operert ryggen. Undersøkelser viste derimot at jeg hadde urinveisinfeksjon som sikkert hadde vært der helt siden jeg begynnte å ha vondt i magen. Etter en slik operasjon er det flere grunner til at man får vondt i magen, og siden jeg manglet flere symptomer var det vanskelig for sykepleierene å finne ut hva som var galt. Det er heller ikke alle som får så store smerter som jeg hadde som følge av urinveisinfeksjon, men den hadde jo vært der en stund.

 
Her ligger jeg på akutten og krøker meg, men prøver å holde humøret oppe.

 

Jeg må si jeg var ganske frustrert over meg selv, når jeg igjen befant i heisen på vei opp til barnekirurgisk avdeling. Jeg tenkte bare "Er det mulig, er det mulig, er det mulig..." Jeg følte for å trekke dynen over hodet når de trillet sengen min innover korridoren, men samtidig var det det beste og tryggeste stedet jeg kunne være på sykehuset. Jeg fikk jo i hvetfall hilse på Synnøve og Jeanett igjen, aldri så galt at det ikke er godt for noe. Vi hadde jo gitt beskjed til alle om at jeg var trygt hjemme igjen og alle var lettet over det. Folk ringte til både meg, mamma, pappa og Kine som var hjemme, for å ønske meg velkommen hjem. Da måtte vi jo bare si "eh...jo altså, nå skal du høre..." Noen kom til og med på døren med gave, men der var jo bare Kine hjemme. Oh what a life! Jeg ble i alle fall sendt hjem til slutt, med enda mer medisin enn jeg hadde fra før. Jeg kan også med glede si at magen er på bedringens vei!

 



Da jeg kom hjem spiste vi vårt første måltid sammen på mange uker, ikke rundt bordet selvfølgelig men likevel. Jeg synes det er litt morsomt for mamma og pappa vet ikke hva godt de skal gjøre for meg. Jeg har jo ikke spist så mye at det gjør noe, så de tilbyr seg å lage hva som helst. Alle tre spør hele tiden: Ligger du bra? Skal du snu deg? Skal jeg rette deg opp? Har du vann? Vil du sitte? osv. Når de skjønner at jeg har fått litt nok av omsorgsfulle spørsmål tar de en pause. Men jeg er jo ikke så fjern at jeg ikke ser at de snur seg mange ganger bare for å sjekke at alt er bra. Noen ganger bare står de over meg og smiler med tårer i øynene. Da bare smiler jeg tilbake, for det er så godt å være hjemme.

 

- Rikke 
 

NÅ OGSÅ SOM VIDEOBLOGG

 
 
Vi avanserer her på rikkeskoliose-bloggen og kan lansere en rykende dagsfersk video:
Sjekk tempoet :-)
 
video:rikke p tur i gangen live


Dette var vel bra?

Mamma

SISTE KVELD PÅ 515

Det er siste kveld på rommet og vi har det ganske så koselig :-) Spist Pommes frites fra Mc Donalds som onkel Roy har fikset og gumler på 'lovehearts squashies' - det er jo tross alt valentinkveld... I dag har Rikke dusjet! Det var herliiiig, i følge henne. Og hun er antrukket i sivile klær, ikke sykehusoutfits som har versert på denne bloggen de siste ni dager. Det har vært både en vond og en god dag i dag - sånn ryggmessig - men dagen i dag var bedre enn dagen i går og da tenker vi at dagen i morgen kanskje blir enda litt bedre enn dagen i dag! Henger du med??

Det har vært masse staselig besøk i dag: farmor, farfar, mormor, morfar, onkel Roy, tante Sonya og kusine Rina. Veldig morsomt, når pasienten er så oppegående som nå. I tillegg kom disse to damene:





Det ble mye spetakkel og veldig god stemning på rommet :-)

 

I morgen skal vi hjem! Det er skummelt og spennende på samme tid. Her er det trygt og godt og vi vet at alt fungerer, men vi får bruke helgen til å finne ut av ting og tang - så går det vel seg til.

Vi er nødt til å bruke bloggen til å takke alle som har hjulpet oss. Rikke vil spesielt takke kirurgen og teamet som var så flinke og sørget for at operasjonen ble vellykket! Sykepleier Hilde på oppvåkningen var fantastisk :-) Barnekirurgisk Post har vært et godt sted å være. Alle er hyggelige, dyktige og utrolig hjelpsomme og snille. Rikke takker spesielt Synnøve, Kristina, Ingunn, Ingunn og Janne. Dere er helt topp!
I følge Rikke må ingen kvi seg til å være på barnekirurgisk post!

Håper dere koser dere med den velfortjente gaven og TUSEN TAKK FOR OSS!!



Følg med litt senere i kveld, ny lansering her på bloggen!

Hei og hopp
Mamma

TRAPPEGANG OG KONKURRANSE.

E' dokkar spente no?

Vi kan først røpe at Rikke bor på rom 515.

Når konkurransen ble satt i gang hadde hun fått tre kosebamser, som e riktig svar. (no e det bitt  4) En vaskebjørn, en Teddybjørn, en liten hund og en ganske stor hvit bamse.

Her er bamse nr 4 (utenom konkurranse) fått fra de 6 jentene som var på besøk i går + Mia.



De to spørsmålene er vi veldig glad for at vi hadde med. Der var det nemlig stort sett full pott. Ellers var det litt ymse kan man si.

Juryen har hatt lange møter og har kommet frem til at vi må kåre 4 vinnere.

Disse 4 får premiene tildelt ved neste anledning. Bilde av vinnerne med premiene sine vil da bli lagt ut.

 

Amalie var nok den som var nærmest alt i alt.Og hun får selvsagt premie. (fint on hun bekrefter etternavn på bloggen siden vi kjenner flere Amalie)

De 3 andre som er kåret som vinnere er onkel Normann, Eirin og tante Anne. Fantastisk bra innsats om vi skal si det. Blant nesten 30 svar klarte disse å skille seg ut.

 

Vil også fortelle litt om hva som har skjedd her på sykehuset i dag. ( er det noen som er spent på svaret på høyden kommer det sikkert senere i dette innlegget).

Rikke har gått i trappen på sykehuset. Kun med støtte av fysioterapeut Renate og rekkverket. Hun fikk ikke talt helt hvor mange trinn det var ned til 0-te men gikk ca 10 trinn opp og ned.

FLINK!

Her e' beviset:

 

I tillegg har hun faktisk klart å gå i Narvesenkiosken (med heis, ikke alle trappene) og velge premiene til konkurransen sammen med mamma og pappa, ja også prekestolen da. :-)  Men det tok litt på med den lange turen så bestemmelsen om premier gikk ganske fort. :-)

Rikke får mindre og mindre medisiner nå, og derfor gjør det ganske mye vondt. Det håper vi går over. Veeeeeeldig snart.

 

Så tilbake til svarene da.

Dette med trapper ble veldig varierende besvart. Noen var veldig matematisk og bygningsteknisk riktig besvart og det e jo kult......

Men sånn e ikkje Haukeland. Mellom de forskjellige etasjene er det 31, 32, 21, 23 og 28 trinn.... opp til 5. etasje. Her var det mye tilfeldigheter inne i bildet virker det som.

Men 135 trinn er det uten tvil tilsammen. Heis og rulletrapp blir helt feil i denne sammenheng. Og til de som prøvde seg med antall trapper;  det er 14 trapper. Med tilsammen 135 trinn altså.

Og ja, så var det den høyden.

:-)

:-)

:-)

:-)

:-)

30 mm høyere enn seg sjøl har hun blitt. Og vi tror det kan være ennå litt. For hun var ikke fullt 159,5 når hun reiste hjemmefra....... Men no e hun 1625mm, 162,5 cm og faktisk 1,63 m riktig avrundet. :-)

Det e kult.

PS! I dag har BA vært på besøk og intervjuet og tatt bilder av Rikke igjen. Det kommer etter planen i avisen ikke denne helgen, men neste.

 

Kos dokkar. :-)

Ha en fin onsdagskveld.

Hilsen pappa.

 

 

DATE I GANGEN MED KÅRE

Hei alle sammen!

Først av alt: HUSK KONKURRANSEN! Du kan svare frem til midnatt. Se innlegg fra søndag. Ikke glem: Du kan vinne fete premier fra Narvesen på Haukeland :-)

Allerede tirsdag igjen og en hel uke er gått siden operasjonen. Fremgangen fortsetter og humøret på 515 er upåklagelig :-) Når vi ser på bildene fra Rikke rett etter operasjonen (som naturlig nok ikke er
offentlige ;-) ) og bildene vi har tatt i dag, så er det ganske imponerende hvor fort  en kropp kan heles. Og bra er det, for nå har Rikke begynt å kjede seg. Heldigvis har det vært bra med besøk i dag også og kusine Rina har vært her lenge - til stor muntrasjon for Rikke. Dagen kort og greit oppsummert:

- Drukket masse vann - over en liter (som sykepleierne ble så begeistret for at vi fikk lov å slutte å skrive på drikkelisten!)
- Spist bra med mat. Middagen her på sykehuset frister ikke, så vi kokte pasta hos farmor. Pasta og litt ketchup er gourmetmat i følge Rikke :-)
- Siste lag med salve på øyet er lagt. Da skal riften på hornhinnen være kurert.
- Gjort flere gymnastiske øvelser med fysioterapeuten, nå er hun opp i mange rare øvelser - som jeg tror egentlig noen og enhver av oss hadde trengt...
- Regnet matte i en time med sykehuslæreren. De gikk gjennom alt mattepensum fra jul og til nå - og læreren mente Rikke lå bra an :-)
- Gått 5 turer i gangen, i bra tempo!



Her er Rikke med Rina og Sykepleier Ingunn :-) Nei, Haukeland er ikke blitt til det skjeve tårn i Piza og det er ikke noe feil med øynene dine, men fotografen (pappa) er vel heller litt tvilsom...



Og her er bildet med et lite høydepunkt i dag: Hils på ormen Kåre :-)

 

Tudelu fra 515

Mamma

 

FRAKOBLET & MÅLT

Heisann. :-)

 

Etter en litt kjip gårsdag må vi si at dagen i dag, den 6. etter operasjonen har vært en opptur. :-)

 

I dag er Rikke frakoblet alle slanger og pumper, både inn i og ut av kroppen. Det har vært andre smerter og hun har vært veldig flink. (Helt objektivt selvfølgelig)

Hun har vært ute på tur 3 ganger og har gått sin lengste tur hittil på ca 50 meter. Svaret på hvor mye høyere hun har blitt er nå kjent for oss innvidde.

Men: svar på konkurransen mottas frem til i morgen kveld. Flott premie som ingen vet hva er venter den dyktige vinneren.

Rikke spiser og drikker fremdeles lite. Friskis er en klar favoritt sammen med toast og eplesaft. Variert og fint. :-)

 

Men: dagens høydepunkter har definitivt vært 2 overraskelsesbesøk. I dag kom først 6 av venninnene fra klassen hennes. Det var utrolig kjekt og gjensynsgleden var både høylydt og gøy.

 

Det var et langt og godt besøk, som Rikke  virkelig gledet seg over. Det blir kjekt med flere besøk av disse jentene når hun skal være hjemme og "kjede" seg i 4-5 uker......

Så, litt senere på kvelden kom 2 av de gode venninene fra BADS, Eirin og Vilde. Da var Rikke i sjokk nesten og ble motivert til ennå en tur ut med prekestolen i rein glede.

Fantastisk gøy. Helt inn til målestasjonen der vi fant ut hvor stor hun nå har blitt. :-)

 

Godt med en oppturdag også. Da blir liksom alt littegranne lettere.

 

RIkke blir veldig glad for sånne besøk. :-)

 

Her er jenten med kortet fra klassen og alle de gavene hun har fått av besøket i dag.

 

Hilsen fra pappa som i dag rapporterer direkte fra rom 515.

 

 

VÆR MED PÅ KONKURRANSE!

Hei!

Dette er en ærlig blogg, men ikke en kjip en, som Rikke så fint har skrevet her i høyre marg. Vi kan si det som det er, det har vært et ekstra tøft siste døgn. Epiduralen er tatt bort så det har vært en god del smerter. Heldigvis er de flinke her på sykehuset, så annen smertestillende blir gitt. Det går stort sett greit, men noen vonde perioder blir det. En kjapp oppsummering av dagen kommer her. På selveste Fastelavnsøndag og morsdag har Rikke:

- spist to toast med smør
- drukket 750 ml væske (har lovet sykepleieren å drikke mer...)
- spist en friskis
- laget morsdagskort til mamma (ikke lett med veneflon og bandasje på høyre hånd)
- vært på to spaserturer i gangen (ganske langt nå, forbi buffet'en)
- vasket håret !!! Noe Rikke synes var morsomt og forfriskende, men ganske slitsomt også - etterpå.
- nettopp bestilt en salat fra Montana Catering (farmor)




Selve hårvasken var faktisk ganske morsom :-) Rikke og sengen ble trillet inn på et annet rom med tilgang til vasken. Enden på sengen ble tatt vekk og Rikke ble løftet slik at hodet kom ut i vasken. Veldig trygt og bra med to flinke sykepleiere. Det måtte til tre runder med shampoo og en med balsam og så var håret rent og pent... Eller det var å ta hardt i... Jeg har aldri greid ut så masse floker av et hår noensinne! Men etter at det var greid så var det rent og pent!

KONKURRANSE!!!
I og med at dagen i dag har vært litt kjip, så muntrer vi oss med å utlyse konkurranse her på bloggen :-)

Det er jo utrolig mange som følger med her og mange som legger igjen en koselig kommentar og oppmuntring, så vi tenkte at det er på sin plass og gi dere alle en sjanse til å vinne fete premier! I tillegg så er både Rikke og vi litt nysgjerrig på hvem alle er, så kanskje nettopp du "anonyme" vil være med? Vi leser jo andre blogger og ser at man kan vinne premier ved å legge igjen kommentar (som gir et lodd), dele bloggen (som gir et ekstra lodd) Men sånn gjør ikke vi det! For å ha sjanse til å vinne må du ganske enkelt svare på spørsmålene nedenfor. Blir det mange som har alt rett, eller lik poengsum, så blir det loddtrekning mellom dem. Det var jo ganske logisk, eller? Svar i kommentarfeltet på følgende spørsmål:

1)  Hvor mange mm lengre blir Rikke?

2)  Hvor mange trapper er det fra 0 etg til 5? (her må vi legge til at om du tipper helt korrekt her, kan vi bli mistenksomme og tro at du har jukset ved å telle dem. Hvis vi mistenker det sterkt, kan du bli disket fra konkurransen ;-) )

3)  Hvilket rom ligger Rikke på?

4)  Hva er rekorden for antall lesere på denne bloggen i løpet av et døgn?

5)  Hvor mange bamser har Rikke fått i forbindelse med operasjonen?
                                  

Det blir trekning kanskje på tirsdag, hvis Rikke har målt høyden sin til da :-) Juryforkvinne er Rikke, og jurymedlemmene er Kine, pappa og mamma. Det blir trekt ut tre vinnere som får premie. Premiene kjøper vi inn på Narvesen-kiosken i 0. etg - så det kan bli hva som helst, men de har mye fint der! ( og mye rart...) De riktige svarene og de som vinner blir publisert her, så følg med her for å sjekke om du har vunnet.

Smisking med juryen kan forekomme og kan bli satt pris på.

Ønsker alle en fin kveld og lykke til!

Over og ut fra rom...
Hilsen Mamma

LØRDAGSKVELD?

Hei!

Nei det er ikke lett å skille mellom dagene her på sykehuset! :-) Man lever i en liten boble, på rom 515. I går når jeg skulle gå spurte Rikke "skal ikke du på skolen i morgen da Kine?" Eh...nei kjære venn det er lørdag i morgen, svarte jeg og lo, selv om jeg måtte tenke meg skikkelig om jeg også!

 Men nå er det altså altså lørdagskveld har vi hørt, og i den forbindelse har vi shoppet litt. Med "vi" mener jeg at Rikke sier hva hun vil ha og jeg går ned på Narvesen i 0. etasje. Luksus! :-) Uansett her er det jeg kjøpte:

  

"OOOKEI", tenker du, greit nok at det er lørdag, men galaxy S3??" Jeg er helt enig, det hadde blitt litt mye med nytt stæsj hvær helg. Men mamma og pappa har altså kjøpt ny telefon telefon til Rikke med et deksel i rosa-:-) Rikke trengte uansett både en ny telefon og en oppmuntring. I dag har Rikke nemlig hatt ganske vondt. Likevel har hun satt ny rekord i gåing.:-) Hur gått 3 ganger, den ene gangen ca 24 meter!De andre to turene var ganske lange de også, så hun er fink! :-)

 

Rikke har en ting for Pringles... Men nå må vi fortsette vår fantastiske lørdagskveld! :-) Håper alle dere koser dere også!

- Kine :-)

RØNTGENBILDER FØR & ETTER

Hei :-)

Her kommer røntgenbildene av Rikke sin rygg før og etter operasjonen. Hold dere fast...


FØR


ETTER


Hun har gått fra å være 62 grader skjev til å være 13! :-) 13 grader skjev er noe alle kan være uten å merke det en gang! :-)

Utrolig hva disse kirurgene kan få til!! :-)

- Kine

PÅ TUR MED PREKESTOLEN

Tjohei!

Her kommer en oppdatering fra rom 515.  Jeg tenker dere lurer på hvilke ting Rikke har prestert i dag? :-) Det ville ihvertfall jeg gjort, det er nemlig ganske utrolig! Det er rart det der. Forige helg var Rikke på scenen I Fana kulturhus, og sang og danset for hundrevis av mennesker sammen med BADS. Nå derimot kaller mamma det en BRAGD når Rikke har kommet seg opp av sengen litt. Pappa skryter i vei når Rikke har gått igjennom fysioterrorist-øvelsene, og jeg må innrømme at jeg fikk litt tårer i øynene første gang jeg så at hun drakk litt vann. Litt forskjell. Men det blir sånn, det er så godt å se hvert eneste fremskritt. Man legger godt merke til det nå som hun "ikke er helt tipp topp liksom", som hun selv sier. :-) Før i dag småløp jeg ut i gangen for å fortelle dem en strålende nyhet. Ja, for Rikke hadde nemlig nettopp sagt at hun hadde lyst på Pringles. Oh joy!. Vel, jeg skal ikke holde dere på pinebeken lenger, her kommer dagens bragder:

Rikkemoren har:

Drukket 2,5 dl vann og hele 0,5 dl smoothie.
Spist 4 mariekjeks og 12 pringles.
gjort Trimme-øvelser med pappa 3 ganger, første gang kl 07:30 som morgentrim. :-)
Blåst i fysioterapifløyten 9 ganger.
Hatt besøk mens mamma og pappa gikk tur i 1 1/2 time.
Snakket i telefonen for første gang (med farfar).
Sett en god stund på Nrk super sammen med Kine (utvalget på TV-kanaler her på barnekirurgisk er like barnslig som oss to)
Sittet på sengekanten 1 gang.
Vært oppe å gått i den stilige prekestolen 2 ganger! Første gang ca 8 skritt, andre gang CA 20 SKRITT! (Les med over-entusiastisk stemme).

Ja, det går fremover med jenten vår...

 

Konsentrert og litt svimmel. Sorry for at Dagens-outfit bilde er mistenkelig likt det forrige, men det er en ny en, altså...


 
...MEN disse stilige sokkene fikk hun i dag; De er et must-have nå som våren kommer, og de har luftehull i tåen. :-) I tillegg forebygger de blodpropp. Finfint.

Nå begynner nedtrappingen med  epiduralen, så det blir kanskje litt mer smerter fremover. Rikke klarer seg veldig fint så langt, selv om det gjør litt mer vondt. Med hvile i lange perioder går også disse litt tyngre periodene lettere.  Hun sier at hun gruer seg litt til denne prosessen, og det forstår vi jo, og vi håper hun ikke får for mange nedturer. I dag morges tok de vekk veneflonen i den ene hånden, og i morgen  tar de epiduralen vekk så hun kan begynne å svelge tabletter med smertestillende på egenhånd. Det blir altså færre og færre ledninger og duppeditter. Da ser hun liksom mere frisk ut. Og: Lappen over det ene øyet er borte.

Det er altså mye positivt å melde fra rom 515 i dag! håper alle får en strålende fredagskveld!

- Kine :-)


 

EN BRAGD

Hei!

Dette har vært en fin dag! Her er det stadig små rekorder som settes :-) Av dagens bragder kan Rikke skryte på seg å ha:

Drukket 450 ml vann
Spist 5 mariekjeks
Blåst 11x10 ganger i fysioterapifløyten
Lest dette blogginnlegget
Gjort noen helt klart gymnastiske øvelser som å strekke på bena, løfte armene, med mer
Mottatt noen helt sinnsyke røntgen bilder (før/etter)
Sittet på sengekanten i et minutt, to ganger
Stått på gulvet i et minutt!!

Det siste mener vi er en mye større bragd enn VM-gullet til Norge i skiskyting. Super Sykepleier Synnøve (de tre s'ene) var enig: "Dei kan prøva dei som vil" sa hun. Og det kan vi, men vi vil nok ikke :-)

Legen var veldig fornøyd med røntgenbildene og konkluderte med en vellykket operasjon med svært godt resultat. Det var perfekte nyheter å få på en torsdag. I det hele tatt så er formen mye bedre enn i går og humøret også (ja, ikke det at det var dårlig i går, men likevel...) Altså en veldig gøy dag! Også med lykkebamser:



 

Etter litt tvil har Rikke ønsket å legge ut et sittebilde av seg i dag. Så snart vi får røntgenbildene digitalt, så vil hun legge ut dem også. Det kan dere glede dere til, får det er nesten ikke til å tro, så stor forskjell er det!






Ha en nydelig kveld!

Mamma fra 515 :-)

 

TILBAKE PÅ ROM 515

 Hei!

I dag har Rikke fått masse gaver og hatt noen korte besøk av farmor+farfar og mormor+morfar. Hun er, naturlig nok, utrolig slapp og trøtt, så det merker vi at hun irriterer seg over ;-).  Hun sover som forventet mye, men hun sier i fra hvis hun vil ha mer smerte- eller kvalmestillende. Hun samarbeider godt med sykepleierene når de vil snu henne eller ta tester, og sier "tusen takk" når de går. Hun er da så søt :-) Av alle ting så våknet hun etter operasjonene med et kjempehovent øye! Det kom en øyelege og så på det i går og hun sa hun har en rift på horhinnen. Men vi kan se at hevelsen er mye mindre i dag så det kommer seg. Kirurgen ment det var utrolig irriterende, siden han hadde vært så flink, og så skulle øyet begynne å tulle seg! Jaja... Hun har ialle fall vært veldig flink, og har til og med tatt røntgen. Det blir spennende å se forskjellen! Selv om hun fortsatt er utslitt klarer hun å ha lengre samtaler enn i går og vi ser at hun beveger seg fint - Mer enn vi hadde trodd. Hun er virkelig en tapper sjel!
Her ser dere de fine gavene hun har fått:

De fem rosene har hun fått av Solbjørg, sammen med litt sjokolade og kransekake til oss som passer på. Den store blomsterbuketten og kortet under har hun fått av teatergruppen BADS som hun er med i sammen med  teddybjørnen på bildet under. Englekortet og spotify premium har hun fått av Christiane og resten av Thorne-gjengen. Den søte Glassfiguren har mormor og morfar gitt henne i gave sammen med masse sminke som hun har ønsket seg. Av farmor og farfar fikk hun bladet, rosen og  det håndlagde hjerte-kortet. Og så må vi si tuuuuusen takk for alle hilsner vi får! Det er utrolig kjekt og vi leser samtlige til Rikke etterhvert som hun orker å høre. Det er fint om dere gidder å fortsette med det, fordi Rikke blir så glad :-) Jammen er det mange som tenker på Rikke og oss, vi tror det er over 500 som leser bloggen :-) I den forbindelse kan vi bekrefte at Rikke har fått opplest forrige innlegg og faktisk godkjent det. Kine og mamma pustet lettet ut!! Men vi har ingen tro på at vi får beholde denne jobben lenge...

Bamsegjengen til Rikke. Teddybjørnen fra BADS, lykketrollet fra Vilde og Eirin, og hundevalp fra dadda.

I dag har Rikke vært flink og drukket litt vann, hele 150 ml. Det var godt å se. Kjeksene har hun derimot ikke rørt, men alt skal gå seg til etter hvert. Rikke får styre farten....


Fysioterapeuten var også innom i dag og ga noen øvelser som kan gjøres mens man ligger i sengen. Hun gikk igjennom øvelsene sammen med henne 10 ganger på hver, feks: løfte armene opp og over hodet, løfte knærene, og bevege føttene. Hun fikk også denne fløyten, som hun skal blåse i 10 ganger hver time ca. Så lenge hun er våken da selvfølgelig. Dette er for å trene lungene og få blodsirkulasjonen i gang nå når hun ligger så mye i ro.
Ja og så må vi si at alle som jobber her er suuupre!!!

 

Ja, tenker dette var en passelig rapport om dagens tilstand, som vi er utrolig fornøyd med!
Kine Natland, direkte inne fra rom 515 :-)


 

HURRAAA

Hei!

Oj, oj, oj! Jammen har dette vært en lang dag, men når enden er god er allting godt!! Dagen startet kl. 05.45 og vi ankom barnekirurgisk post 06.46. (Legg merke til at vi er like nøyaktige som Tore på sporet!)Været var også fint (som Tore pleier å presisere), Rikke var en helt og alt lovet godt. Hun sov som en stein natt til i dag og var rolig og i godt humør.



Her er damen kommet i rett antrekk og vi venter på at blodprøve skal taes. Mens vi ventet tok vi altså dette "dagen Outfit"-bildet!

Veldig spent var hun, men Kine muntret så godt hun kunne, så det var god stemning på rom 515.

Så kom kirurgen, Thomas Natvik, på besøk. Han kunne berolige oss med dagens plan for operasjonen. Han tegnet litt på ryggen til Rikke og tok bilder slik at han skal se på fine før/etter - kontraster.

Den store skal / skal ikke prøven kom når en sykepleier kom med en liten drink, med beroligende middel. Her var Rikke i skikkelig stuss om dette var nødvendig, men kom fram til at hun skylte det ned. Like etter ble hun trillet ned til Operasjonssalen. Pappa fulgte og holdt henne i hånden hele tiden, fram til narkosen virket ca 08.40. Sant det går bra?? og Jeg er glad i deg pappa, sa hun før hun sovnet.

Så startet ventetiden og den benyttet vi til først og spise frokost og så wordfeud, lesing og litt spent prating og gode klemmer.

 

Vi venter...




...og venter.

Kine prøver å holde humøret oppe...

...helt til hun sovner, utslitt etter en natt med rundt to timers søvn og en dag med masse tanker og følelser.

Kine og lykketrollet er såå spente, og endelig....


...Kommer kirurgen opp og sier at alt har gått fint, og vi kan etterhvert få gå ned å si hei til henne. ENDELIG! Da var klokken ca halv fire, så det gikk fortere enn vi hadde innstilt oss på.

Rikke var veldig omtåket og ikke ute av narkosen da vi kom. Men hun skjønte nok litt og litt. Spurte hundre ganger etter mammma, pappa og Kine og er jeg feridg. Vi beroliget henne hele tiden med at alt har gått fint og at nå er vi her. Etter å ha spurt for 101 gang om hun var ferdig, og vi for 101 gang kunne berolige henne, kom det stille og med sår stemme: Hurraaaaa.....

Vi er SÅ GLAD!!!!





TAKK FRA HJERTET

Jeg vil bare si tusen, tusen takk til alle som har støttet meg via bloggen, facebook, mail og selvfølgelig samtaler.
Jeg setter enormt stor pris på det og jeg føler meg heldig som har så mange fine mennesker rundt meg!
Denne bloggen angerer jeg ikke et sekund på at jeg har laget, det har bare vært positivt og det har hjulpet meg veldig mye!
Jeg har lært at de fleste vanskelige situasjoner i livet kan man gjøre noe positivt av. Jeg synes også at det er utrolig fint at jeg har hjulpet andre i samme situasjon og de som jeg skal kontakte, men ikke har gjort det enda kontakter jeg etterhvert etter operasjonen. Igjen, tusen takk! Dere aner ikke hvor mye det har betydd for meg.
Jeg vet ikke helt nå jeg kan blogge igjen, men Kine, mamma og pappa vil oppdatere bloggen hver dag på sykehuset!





 

PAKKING


Hei!
I dag er dagen før dagen og jeg er veldig spent.
Jeg synes det var vanskelig å å finne ut av hva jeg skal ha med meg til sykehuset, hva jeg trenger.
Når jeg snakket med Renate sa hun at man ikke trenger mye for du går bare rundt i sykehusklær likevell, men jeg har tatt med litt.


I kofferten har jeg: Pysj, to kosedresser, en tynn fleecejakke, varme sokker, tøfler, crocs og toalettsaker.


I vesken har jeg: to bøker, paden, sov-i-ro, kamera, øreplugger og Lykketrollet jeg fikk av Eirin og Vilde.

I toalettvesken har jeg: Tannkost, tannkrem, antibac, dusjsåpe, shampoo/balsam, eos og body lotion.

 Nå drar jeg snart inn til farmor og farfar for å sove der.
Jeg grugleder meg til i morgen. Det er fint å tenke på at i morgen på denne tiden er selve operasjonen ferdig!



 



 

 

 

 



 

 

VÅR TUR

Ja, da var det vår tur til å skrive litt på Rikke sin blogg. Allerede da hun planla bloggen sin, fikk vi beskjed om at vi måtte skrive et innlegg, fordi «det er viktig å vite hvordan mammaer og pappaer har det og hva de tenker» fikk vi beskjed om. Vi tenkte jo at det skulle bli enkelt å skrive litt om dette til familien vår, men nå har plutselig bloggen fått mange lesere (over 300!), så dette ble litt mer press enn det vi hadde tenkt, men det er jo egentlig bare kjekt!



Akkurat som Rikke, så fikk vi også sjokk da vi fikk beskjed om at operasjon var eneste løsning. Vi hadde ikke sett det for oss i det hele tatt egentlig. Det var jo bare en hevelse på skulderbladet... Det har vært utrolig med alle tankene som har svirret rundt om både det ene og det andre. Vi har hatt mange lange og oftest gode samtaler fra august og til nå! Vi snakker og snakker og snakker om alt som kommer opp av spørsmål og meninger om hva som skal skje og hvordan vi tror det vil bli, men vi vet jo ikke?

Heldigvis har Rikke ikke søkt opp alt som står av informasjon på nettet, for der er mye rart. Hun har også etter råd fra oss og operasjonslegen ventet med å hente informasjon fra nettet en god stund etter hun fikk vite om operasjonen. Vi har hele tiden forsøkt å holde oss til fakta, nøkternt og enkelt og ikke dramatisert noe. Så godt vi har kunnet i hvert fall. Det er ikke alltid det er fokuset på de 99.9999 positive prosentene som blir fremhevet i en ung jentes spente sinn. J

Vi har også lagt vekt på å porsjonere ut informasjonen slik at Rikke får modne tankene og venne seg til det som er skummelt. Vi begynte ikke med å fortelle i detaljer om det tekniske ved operasjonen og hva som kom til å skje etterpå for å si det sånn. Men nå er Rikke veldig opplyst og vet veldig mye om dette. Både legene, sykepleierne, fysioterapeutene og jenter og foreldre i samme situasjon har bidratt til dette. Det er viktig, tenker vi, at det ikke blir for mange sjokk. Når Rikke har hatt spørsmål har vi funnet ut av informasjonen og gitt den ganske tydelig ut. Ikke for detaljert, men sann.

Vi har støttet henne, og latt henne bestemme tempoet. Hun har vokst veldig i denne prosessen synes vi, og dette med bloggen har vært utrolig positivt. Mange gode tilbakemeldinger, positive ord og fremfor alt flere i samme situasjon som henne har tatt kontakt fordi de trenger støtte. Det var et av hovedpoengene med bloggen, og er det en ting Rikke har utømmelige kilder av, så er det omsorg for andre.


Sammen har vi, bevisst, fylt dagene med hyggelige ting som krever oppmerksomhet. Rikke har vært svært opptatt med koret før jul. Nå i januar har det vært full oppkjøring til forestillingene de to siste helgene. Vi har hatt mange hyggelige aktiviteter med familien og huset har stått på hodet med oppussing. Veldig viktig! Så har vi vel sagt litt mindre nei enn vi pleier i det siste, så det har hun nok profitert på J.

 

Hele høsten og mere intenst nå etter jul har hjernene våre jobbet som vanlig, men med dette i bakgrunnen. Og kanskje tatt fokus fra andre ting av og til. Vi voksne har også behov for å snakke sammen om dette. Begge to har lest masse om alt rundt skoliose, og vi har plaget legene med spørsmål.

Vi gruer oss også når vi tenker på tirsdag 5.februar, men vi er veldig trygge på at det skal gå veldig fint. De 7-8-9  timene vi da har overlatt jenten vår i hendene til de dyktige legene på Haukeland er ikke noe vi ser frem til?. Skal være glad når onsdagen kommer, og neste fase er begynt. Det er vel helt naturlig?



I tiden på sykehuset og spesielt den første måneden etterpå kommer nok jenten vår til å ligge mye og sikkert kjede seg en hel del(det er hun ikke så god til). Hun skal, selv med smerter, motiveres til trening og begynne med skolearbeidet. Da er vi utrolig glad for den fantastiske storfamilien vi har rundt oss. Alle vil komme og være hos henne. Teoretisk kunne vi sikkert reist på ferie, bare vi to den tiden. Rikke hadde hatt folk rundt seg uansett. Der er vi utrolig heldige!!!! Og det blir jo supert for henne med variasjon og besøk også etter sykehusoppholdet er ferdig.



Normalt sett har vi bestilt sommerferien vår i oktober/november. Men ikke i år. Vi forsøkte å engasjere oss i dette sammen alle 4 i løpet av januar igjen, men det blir for vanskelig å konsentrere seg om... MEN BARE VENT TIL NESTE UKE!!! :-)

 

Pappa og Mamma





 



 

MIN DAG DEN 5. FEBRUAR

Hei!
Jeg tenkte jeg skulle informere dere litt om hva som skal skje på operasjonsdagen min.

FORBEREDELSER
Mandag kveld reiser jeg inn til farmor og farfar, de bor rett ved sykehuset. Det gjør jeg fordi jeg ikke orker å skulle reise langt om morgnenen og grue meg hele veien. Jeg skal dusje enten kvelden eller om morgenen.( man må være helt ren ) Etter klokken 2400 kan jeg ikke spise, men jeg kan ta noen slurker vann om jeg er tørst og til tablettene. Jeg må våkne litt før seks. Hvis jeg har sovet da... Kl seks må jeg ta tre smertestillende tabletter, aner ikke hvorfor, men jeg må i hvertfall det. Så må jeg feste emblaplasterene på hver hånd, der veneflon skal være. Vi skal møte på barnekirurgisk avdeling klokken kvart på syv, pappa, mamma og Kine blir med meg. Der får jeg en seng og så skal jeg ta en blodprøve. Jeg skal også få noe likegyldighetsgreier som jeg skal svelge. Det skal jeg bare få sprøytet ned i halsen og svelge, fordi det visstnok smaker helt grusomt!
Så triller de meg ned til operasjonssalen. Jeg tror jeg skal operere klokken åtte.

OPERASJONEN
Jeg skal prøve å forklare dette, uten å bruke legeord. Slik jeg har forstått det skal de, etter å ha lagt meg i narkose åpne opp ryggen min. Så tar de ryggraden og vrir den på plass, dette gjelder fra femte til tolvte ledd. For at den skal holde seg slik tar de lange stag på hver side og bolter det fast. Dette høres jo ut som det å montere et skap fra IKEA, men det er altså ryggen min :-) Får håpe det ikke trengs etterteiting (det må jo alltid IKEA-møbler), i så fall håper jeg de tar vare på umbraco-nøkkelen, haha! Underveis så er det mange som skal passe på meg og sjekke at alt går som det skal og at ingen gjør feil. Tilslutt lukker de såret igjen og teiper med strips. Før jeg blir trillet ut fra operasjonssalen vekker de meg fra narkosen, men det merker nok ikke jeg.

ETTER OPERASJONEN
Jeg blir trillet til oppvåkingen og der skal jeg møte mamma, pappa og Kine. Så våkner jeg og da tror jeg ikke jeg skal ha mye vondt for jeg skal få masse smertebehandling. ( etterhvert trapper de ned medisinene). Kommer sikkert ikke til å få med meg så mye her, men sove mye. Jeg skal være der om natten og mamma eller pappa skal sove med meg. Dagen etter kommer jeg tilbake til barnekirurgisk avdeling der jeg skal være resten av tiden på sykehuset. Dagene her vil bestå av opptrening, litt mer dag for dag, sammen med de såkalte fysioterroristene! Jeg har bare hørt fin ting om de som jobber der, så det er bra å vite at det er snille mennesker som skal ta vare på meg.




Over til noe mye gøyere: Det er forestillinger i helgen, to i morgen og en på søndag. Vi fikk veldig fin omtale, les her! Kine og jeg reiser nå på overnatting til Eirin og Vilde for å sove der natt til forestillingene, gleder meg!  Bergens avisen ringte i dag og lurte på om de kunne intervjue meg før og etter operasjonen om blogg og skoliose. De kommer i morgen før forestillingen :-)

Ha en fin fredagskveld!

 

I SAMME BÅT

Hei!
I forgårs var jeg så heldig å få møte Renate som har tatt skolioseoperasjoen i august 2012.
Det var kirurgen som foreslo at jeg kunne snakke med en som har gått gjennom det dette. Jeg angerer ikke et sekund på at jeg takket ja og tok kontakt med henne. Mamma og jeg dro inn dit for å snakke med Renate og moren hennes. Vi hadde tenkt ut masse spørsmål som vi hade lyst å stille, men samtalen gikk så lett og de var veldig flink til å komme med masse informasjon. De var i grunnen ikke nødvendig å stille så mye spørsmål. Jeg fikk til og med svar på ting jeg ikke ante jeg trengte å vite. Renate hadde møtt på noen problemer, hun tålte ikke morfinen + diverse annet, men hun var en veldig tøff og positiv jente. Hun synes operasjonen hadde gått bedre enn forventet.

Det var veldig betryggende å snakke med dem og jeg anbefaler alle som skal operere og som gruer seg til å takke ja og få en kontaktperson!

Design av:

Ingvild Aasheim hits